Kun ett spørsmål

 

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i urdu med tittelen "Sirf Eik Sawal" av Idara Tolu-e-Islam 1977.

Oversatt av: Quranic Education Society – Norway

 

 

SPØRSMÅLET

 

Det har vært en bekymring for århundrer at muslimer, uavhengig av deres tilhørighet til sekt, gruppe eller land, har forlatt den Islamske levemåten.  Fakta er at dette er fullstendig sant og gjelder for hele den muslimske nasjonen.

 

Selvfølgelig er dette fakta, men har noen tatt seg tid til å tenke på årsakene til dette? Hvordan ble det slik at hele det globale muslimske samfunnet klarte å forlate islam? Saken er at dette skjedde ikke i løpet av et par dager men i løpet av flere århundrer! Hvordan dette skjedde, er ikke lett å si, men en ting er i aller fall sikkert, at vi må tenke på dette og prøve å analysere den gjeldende situasjonen.

 

 

ANALYSEN

 

Om du spør en kommunist om definisjonen av "kommunisme", vil han svare deg med klare, tydelige og distinktive ord. Om du spør dette spørsmålet gjentatte ganger til flere kommunister, vil hver og en ha samme svar. I lys av deres svar, vil det ikke være vanskelig å vurdere om noen er en kommunist eller ikke, og om en nasjon fortsatt er kommunist eller ikke, altså om en nasjon fortsatt er kommunist eller har forlatt kommunismen.

 

Tilsvarende, om du spør en sosialist om "sosialisme", vil de også gi deg et tydelig svar. I lys av svaret du får, kan du enkelt bedømme om en person eller en nasjon fortsatt er sosialist eller ikke

 

Likeledes, hvis du spør en vestlig demokrat om "Demokrati", vil han kunne svare deg med en tydelig definisjon.

 

Deretter, om du spør en muslim om islam, vil han gi deg et utydelig svar. Når du stiller samme spørsmål til ulike muslimer vil du bli overrasket over å merke at alle svar er annerledes. Dette gjelder også de religiøse lærde, og ikke kun den vanlige personen. Hver og en av de lærde vil gi deg et forskjellig svar. Denne påstanden er ikke en spekulasjon, men har allerede blitt bevist til å være sann.

 

I 1953 ble det noen opptøyer i Punjab, en provins i Pakistan, i forbindelse med "Tehrik Khatam-e-Nabuwwat" (Bevegelse for Siste Nabuwwat av Mohammed fvmh). En undersøkelseskomite ble etablert av regjeringen som ble kjent som Munir Committee. Det spurte religiøse lærde blant forskjellige muslimske sekter, om hvordan de ville definere en muslim. Denne rapporten har blitt publisert og er tilgjengelig. Noen av disse lærder nektet å svare på spørsmålet siden de mente at de ville trenge mye mer tid og sider for å besvare dette. Komiteen rapporterte følgende om dem:

 

"Blant disse lærde var det ikke engang to som ga nøyaktig samme svar."

 

(Engelsk Rapport side 218)

 

Du trenger ikke å akseptere denne rapporten. Du kan selv be de religiøse lærde i forskjellige muslimske sekter om å definere ordene som "muslim" og "islam". Svarene vil selv overbevise deg om riktigheten av Munir Rapporten.

 

Det er viktig at vi definerer et konsept av Islam, om vi skal fastslå at dagens muslimer har forlatt islam. Om vi ikke definerer utgangspunktet, kan vi ikke definere avviket. Om ikke dette gjøres, så er det meningsløst å komme med en slik anklagelse eller påstand.

 

Dette er den primære grunnen til at muslimer, uansett hvor de befinner seg, ikke klarer å adoptere islam, selv etter å ha akseptert at de ikke lenger lever i henhold til normer som skulle definere gode muslimer. De forstår ikke fullt ut hva de har igjen og hva de bør gjøre for å bedre situasjonen. Det er vesentlig å klargjøre at enhver muslimsk sekt er i stand til å definere "islam" slik som deres sekt anser det til å være, men ingen kan klare å definere Islam, slik den bør være. Islam skal ikke være forskjellig for forskjellige sekter, men være den samme for enhver person som kaller seg muslim, og som en muslimsk fellesskap aksepterer.

 

På dette stadiet er vi sikre på at selv om du enig i at dette emnet er av grunnleggende betydning, så har du personlig aldri tenkt på dette før. Videre at du er en vanlig person og din kunnskap om "Al Deen" (Islam) er noe begrenset, og derfor kan du ikke besvare et slikt spørsmål. Samtidig må du lure på hva som har skjedd med våre religiøse lærde, at selv de ikke klarer å gi et entydig svar, til tross for at de har opprettholdt deres posisjon i det muslimske samfunnet. Hvordan har de klart å tilfredsstille muslimer om islam?

 

Dette krever en spesiell teknikk, og det er opprettelsen og bruk av visse terminologier som folk er overbeviste om til å være "hellige". Disse såkalte lærde holder disse begrepene noe uklare, dvs. klare og konkrete konsepter knyttes til disse begrepene som ikke er definert. På enkelte anledninger vil de bruke et bestemt uttrykk, og ikke si noe mer. For eksempel er et av disse grunnleggende begrepene "Islam" selv. Hver dag hører du dem fortelle deg: "Islam ordrer deg til å gjøre dette" eller at "Islam sier dette" eller "Islam ønsker deg til å gjøre følgende ......". "Islam" er ikke et navn på en person som man kan attribuere et ordtak til ... De må gi henvisning til eventuelle dokumenter som man kan bruke til å finne ut om hvem som har gitt denne ordren eller hvem sin tolkning dette er. Dette vil de aldri gjøre! Dette vil de, for det meste, holde uklart. Grunnen til dette er at det meste av hva de sier, vil være deres egne beslutninger som de har presentert i navn av islam, og andre ganger vil det være avgjørelsen av deres sekt. Selvfølgelig kan ikke avgjørelsen av en bestemt sekt antas til å være et vedtak av den kollektive islam. De vil alltid holde dette aspektet vag.

 

Likeledes er det uttrykk som "Islam Shariat (islamsk rettsvitenskap)" eller "Shariat-e-Haqqa (True Jurisprudence)". Hver dag vil man høre uttrykk som "Dette er bestemmelser av Sharia-loven" eller "Denne avgjørelsen er i henhold til Shariat-loven" eller "Dette er ikke tillatt i henhold til Shariat" etc. etc. Du må ha antatt til nå at disse er beslutninger i henhold til Islam, men fakta er at disse er beslutninger i henhold til de forskjellige sektene. Hver og en av våre sekter har sine egne Sharia-lover. Den ene som du kanskje ønsker å kunne kalle "islamsk Sharia-lov", det vil si en som alle muslimer som én nasjon skulle godta til å være islamsk, eksisterer ikke i dag.

 

En annen av disse påstandene er "Sunnah av Rasool-Allah (fvmh)", som betyr måten den siste Allahs sendebud (fvmh) praktisert islam på. En skulle nesten tro at fremgangsmåten av alle de som følger den siste sendebudets fremgangsmåte, skulle være den samme, siden det kun var én siste sendebud, og dermed kun én fremgangsmåte.

 

Alle er enige i at han var ett enkelt individ ved navn Muhammed (fvmh), som kun levde i denne verden én gang, og derfor praktisert islam bare en gang. Men det er nå ikke slik. Fakta er at enhver sekt har deres egne notater av hva som de anser som ekte "Sunna av Rasool-Allah (fvmh)". Disse kan være så forskjellige fra hverandre at selve definisjonen på begrepet "Sunna" er annerledes blant dem.

 

Tilsvarende er det mange andre begreper som har blitt brukt siden århundrer og som har fått lignende behandling fra disse sektene. Siden politikk har blitt svært viktig i nyere tid, har de derfor opprettet mange andre nye begreper, istedenfor de gamle som blir mest assosiert med "Religion". Ett av disse begrepene er "Aqamat-e-Deen", som betyr etablering av Deen. Dette Begrepet har blitt meget offentlig, men ingen har ennå forklart hva dette definitive ordet betyr. Dersom dette begrepet skulle forklares i detaljer av de som bruker den, ville de religiøse lærde av andre sekter protestere i uenighet med definisjonen av ordet Deen og forårsake kaos. Arrangører av dette begrepet finner det derfor fordelaktig å ikke forklare konseptet bak dette ordet.

 

I disse dager har også ordet "Nizam", (system) blitt mer populært i stedet for ordet "Deen". Basert på dette ordet, har dermed et begrep som "islamsk Nizam" blitt innført. Vi har allerede sett at begrepet "Islam" i seg selv ikke bærer en bestemt mening, derfor har ikke begrepet "islamsk Nizam" blitt definert, noe som heller ikke er mulig.

 

Faktum er at i dagens politikk, har opprettelse og adopsjon av slagord et formål i seg selv. Våre religiøse lærde bruker lignende slagord for sine formål. Ideen er å bruke ord som ikke bærer et klart konsept, men som kunne gjøres populære uten mye innsats og dermed kunne brukes som våpen mot opposisjonen. Hvis du tenker litt dypt på dette, vil du innse at disse parolene tjener samme formål, som tidligere ble servert av hokus pokus ord som "Abracadabra" i den gamle alder av magi. De magiske ordene betydde ikke noe som helst, men de var ment som bærere av skjulte betydninger. For eksempel, hvis du gjentar et ord så så mange ganger, vil din fiende bli overmannet, eller noe sånt.

 

Et slagord mister sin sjarm og magiske krefter etter gjentatt bruk, og det samme gjør de religiøse ordtak. Vekt og effekt som tidligere ble tilskrevet begreper som "Aqamat-e-Deen" (Etablering av Deen), eller "Hakoomat-e-Illahia" (Stat av Allah), eller "islamsk Nizam" (Islamsk system), er ikke lenger det samme. Derfor var det behov for et nytt begrep, og dette begrepet er "Nizam-e-Mustafa (fvmh)" (Systemet av Mustafa fvmh).

 

Siden alle muslimer har et helt spesielt forhold til sin elskede Nabi (fvmh) i deres hjerter, derav er dette begrepet mer attraktiv og effektiv på de fleste. Du må ha lagt merke til at selv dette begrepet har blitt holdt uklar siden konseptet knyttet til den varierer fra sekt til sekt, akkurat som "Sunna av Rasool Allah (fvmh)". La oss ikke snakke om alle fraksjoner, men selv de 2 største underkategorier av sunni-muslimer i det indiske subkontinentet, Barelawi og Deobandi har sine egne konsepter av Sunna. I den nåværende uroen (slutten av 70 tallet), er Barelawi sekten representert av Maulana Noorani og Deobandi sekten er representert av Mufti Mehmood. De trenger ikke engang å være enige om personlighet til Mustafa (fvmh), enn å være enige om hva "Nizam-e-Mustafa (fvmh)" vil være. Derfor er det kun til politisk fordel av begge disse beholder og bruker begrepet "Nizam-e-Mustafa (fvmh)" men holder definisjonen uklart. Under disse omstendigheter er det umulig å ha et klart konsept av denne "Nizam" som kunne være enstemmig akseptabelt for alle sekter som islamsk.

 

Som et annet eksempel, så var det nylig to publikasjoner av avisartikler i avisen “Nawa-e-Waqt” med tittelen “Hva er Nizam-e-Mustafa (fvmh)?"

 

En av disse artiklene beskriver Nizam som.

 

"Et system av dydig likestilling .... et politisk system av sikkerhet og rettferdighet .... et økonomisk system for rettferdighet og bestemmelse .... et åndelig system av meditasjon, tenkning, og tenke på Allah .... og et sosialt system av brorskap" (Nawa-e-Waqt 29.07.1977)

 

I den andre artikkelen, beskrives Nizam som:

 

"Universal Kunnskap ........ Gudfryktig tilbedelse ..... Renslighet av atferd ..... Stor Politikk ...... Kunnskap basert på frykt for Gud ...... og ekstrem intellekt grunnet frykt for Gud" (Nawa-e-Waqt 05.08.1977)

 

Disse ordene vil gi deg en indikasjon på de delikate og overfladiske lag som brukes, bevisst eller ubevisst, for å skjule det definitive konseptet av det islamske Systemet. Dette gjøres, fordi ved å forklare systemet på en klar og forståelig måte, kan deres påstander om at alle sekter er enstemmige i denne sammenheng, bli knust. Dette mislykkede forsøket på å skjule sannheten er svært lik den som fant sted en gang før i Pakistans historie.

 

I 1951 gikk 21 religiøse lærde fra ulike sekter sammen om en enstemmig resolusjon som sa at alle lover av Regjeringen i Pakistan skal være basert på "Den hellige boka (Koranen) og Sunna." Etter bortfall av tjue år måtte en av de viktigste støttespillere av denne resolusjonen erklære følgende:

 

"Det er umulig å lage et sett av offentlige lover som skulle tilfredsstille krav av Koranen og Sunna, som alle muslimske sekter ville akseptere som islamske." (Maulana Maudoodi)

 

Denne erklæringen brøt opp den såkalte enstemmigheten deres, som de hadde prøvd å presentere siden 1951 som islamsk.

 

De siste tjuefem årene har blitt brukt opp på teoretiske diskusjoner, og nå virker det som om disse skal bli prøvd ut praktisk sett. Om de som er etablerere var slike slagord som "Nizam-e-Mustafa (fvmh)", skulle få komme til makten i det kommende valget i oktober 1977, vil den fremste oppgaven være dannelsen av det enstemmige settet av offentlige lover. Tydeligvis vil disse forskjellige sektene ikke kunne bli enige om slike lover. Man kan ikke la være å lure på utfallet av noe slikt.

 

The Pakistan Movement” ble etablert på to prinsipper:

 

1. To nasjon teorien

2. Den Pakistan Ideologien, som er opprettelsen av en selvstendig stat basert på islam.

 

Kongresspartiet (partiet i det britiske India som viste motstand mot opprettelsen av en selvstendig muslimsk stat) og deres støttespillere over hele verden pleide å si at ingen kan lage en ny stat basert på slike prinsipper. De mente at den tiden er over for lenge siden da det var mulig å danne nye stat på basis av religioner.

 

Når tragedien ved fall av Dhaka, dvs. opprettelsen av Bangladesh ut av provinsen som tidligere var kjent som Øst-Pakistan, erklærte de fleste av lederne i Kongresspartiet og deres støttespillere med høy røst, at det de hadde sagt tidligere, viste seg til å være sant. De mente at to nasjon teorien viste seg til å slå feil . Videre hevdet de at i rett tid, vil man se svikt i forestillingen om å etablere en stat basert på religion (Islam).

 

Om vi skulle danne en regjering bestående av lærde fra ulike muslimske sekter, og når de ikke klarer å lage et sett av islamske lover som alle kunne godta, vil de samme motstandere av opprettelsen av Pakistan få en mulighet til å si at deres synspunkt har igjen vist seg til å være riktig.

 

Vår frykt for en kommende tid da dette vil være tilfellet, tvinger oss til å stille dette spørsmålet til disse herrer. Hvis disse lærde trur at deres konsepter kommer til å føre nasjonen mot stabilitet og velstand i islam, så er det best om de innser de kommende konsekvenser av deres misoppfatninger snarest. Deres nåværende holdning vil medføre risting av grunnlaget for landet og islam vil bli latterliggjort i hele verden. Hvis de virkelig ønsker at islam skal gjenopprettes, så må de bestemme seg og erklære de lovene som skulle kunne være akseptable for alle sekter. Kun ved å introdusere et sett av slike lover, ville de kunne vinne vår overbevisning som riktige beslutningstakere.

 

Hvis disse herrene ikke er villige til å overholde det ovennevnte, vil vi be nasjonen om at de i stedet for å følge slike slagord av disse lederne blindt, skal kreve at disse slagord forklares i klare og konkrete ord.

 

 

SVARET

Svaret på dette "Spørsmålet" er ikke vanskelig. Leserne blir bedt om å tenke og grunne mens de prøver å forstå.

 

1. Som vi har skrevet før, supportere av "Nizam-e-Mustafa (fvmh)" hører til ulike islamske sekter. Hver og en av disse sektene har deres egne retninger (Fiqah). Det er tydelig at så lenge alle disse sektene ser på deres egne Fiqah som uforanderlige islamske lover, vil det ikke være mulig å designe et sett lover som kunne aksepteres av alle. Deres forskjeller er så grunnleggende at hver og en av dem har erklært den andre "Kafir" (ikke troende), en eller annen gang.

 

2. Bare én ting er felles for alle av dem, og det er den hellige Koranen. Derfor, om de skulle ønske å bli enige på noe som helst punkt, så har de ikke noen annet valg enn å gjøre den hellige Koranen til det eneste grunnlaget for deres lover og ignorere alle sine Fiqah. Videre bør de vurdere den hellige Koranen som dommeren og den endelige autoriteten.

 

3. Den Hellige Koranen gir ikke slagord. Det forklarer alt i klare ord. I Soora 16 "Al Nahal" vers 89, står det:

 

(Boken som) klargjør og eksemplifiserer alt.

 

4. Den hellige Koranen har ingen motsigelser. Beviset som Allah selv har gitt for den hellige Koranen til å være guddommelig, er at den ikke har motsigelser i seg. I Soora 4 (Al Nisa) vers 82 sies det:

 

Hvis den hadde vært fra noen andre enn Allah, ville du ha funnet mange motsigelser i den.

 

Dermed kan man konkludere at om alle skulle basere seg på samme grunnlag som Koranen, ville det ikke lenger være mulig for folk å ha forskjellige meninger.

 

5. Al Deen, det vil si, måten å leve livet på i henhold til hvordan Allah har instruert oss, innebærer at vi aksepterer Allah som Hakeem (en som gir Hukum, Ordre) og Hakem (den som dømmer i tilfeller av tvister, altså dommer). I Soora 12 (Yusuf) vers 40, sies det:

 

Allah er den eneste som dere bør følge ordre av.

 

og

 

Han kommanderer deg til ikke følge noen andre lover enn de av Allah (det vil si, man bør ikke følge ordre fra noen andre).

 

og

 

dette er den etablerte og klare Deen av Allah.

 

6. Den praktiske måten å gjøre Allah til Hakim eller Hakem på er å gjøre Hans bok til "Hakem". I Soora 6 (A Inam), vers 115, har Rasool-Allah (fvmh) kunngjort dette guddommelige budskapet, som lyder slik:

 

Ønsker dere at jeg skal akseptere noen andre enn Allah som dommer, selv når han har åpenbart en slik bok som forklarer alt klart?

 

Dette betyr at hvis du godtar Allahs bok som Hakem, har du godtatt Allah som Hakem.

 

7. Dette er den eneste boken som definerer kufr (en urettferdig handling) i Islam. I Soora 5 (Al Maeda), vers 44, sies det:

 

De som ikke aksepterer Allahs åpenbaringer som Hakem, er Kafir.

 

8. Selv Rasool-Allah (fvmh) ble kommandert i Soora 5 (Al Maeda), 48 vers:

 

Du bør gjøre vedtak i henhold til åpenbaring fra Allah.

 

9. Dette er Deen av Allah (se 3 Soora, 82 vers). Dette er hva som bør kalles Al-Islam, altså akseptere Allahs bok som Hakem. In Soora 3 (Aal-e-Imran), vers 84 sies det:

 

Den som ønsker å vedta et annet Deen (system) enn islam, kan ikke aksepteres av Ham (Allah).

 

Det bør avklares her at siden Allah har kalt Islam som hans Deen, bør det alltid bli kalt Allahs Deen. Siden alle av Allahs sendebud (fvmh) var forutbestemte til å etablere og levere Allahs Deen, ikke lage en selv, derfor blir det aldri riktig å kalle islam for "Deen-e-Mustafa (fvmh)". Islam bør kun bli kalt Allahs Deen.

 

10. Det eneste problemet som må løses er den metoden som vi kan bruke til å bevise om vi har etablert Allahs Deen eller ikke. Den første indikasjonen hos en nasjon der Allahs Deen er etablert, er at det ikke vil eksistere ulike sekter der. Med andre ord, der hvor det eksisterer religiøse sekter, eksisterer ikke Allahs Deen, og dermed har de heller ikke noe tilknytning til Rasool Allah (fvmh). I denne forbindelse er Allahs budskap meget klar. I Soora 6 (Al Inam) vers 16, sies det:

 

(Å Rasool) Du har ingenting med dem å gjøre, som skaper fraksjoner i Deen og blir til sekter.

 

Menneskene som forkynner "Nizam-e-Mustafa (fvmh)", og hører til noen av sektene, bør tenke på det overnevnte verset. I henhold til dette verset, så har de ingen relasjon til Mustafa (fvmh), så lenge de erklærer at de tilhører en eller annen sekt. Så med hvilken rett skulle de da forkynne "Nizam-e-Mustafa (fvmh)"?

 

Vi appellerer til intelligentsiaen i nasjonen at de skal ta behørig hensyn til de ovennevnte vers fra den hellige Koranen, og tenke på hvordan de ulike sekter kan hevde å ville etablere "Nizam-e-Mustafa", og fremdeles betrakte dem selv som ærlige.