1-2.

Når en reflekterer over harmonisk orden av universet, forstår mann at alle universets ting mottar ufortjent næring kontinuerlig, og er dermed i stand til å virkeliggjøre deres potensialer. Dette fantastiske systemet av naturlig velferd avler ufrivillig anerkjennelse fra alle kvalitetsbevisste personer som dermed roper: "Vår Forsørger! Du har ikke skapt noe som helst i dette universet uten hensikt, eller for dårlig bruk" (3:189-90). Disse personer med kunnskap og overbevisning engasjerer seg i beundring av Allah (35:27-28, 9:112).

3.

For oppfyllelse av Allahs plan, er det nødvendig å gjenkjenne ineffektive og undertrykkende krefter som prøver å hindre utvikling av Hans skaperverk. Denne planen vil resultere i innledning av et system hvor ingen vil være underlagt en annen. I dette systemet vil alle saker bli avgjort i henhold til de guddommelige samfunnslover (82:18-19, 17:111, 43:84), og det er dette systemet som må til syvende og sist erstatte alle kunstige samfunnssystemer (9:33).

4.

Et slikt system vil bli innført av de som vil erklære (og også vise det i praksis) "Vi verken aksepterer eller erkjenner noe annet myndighet (til å diktere samfunnslover), utenom Allah. Vi søker heller ikke allianse med andre samfunn som ikke godtar disse guddommelige samfunnslover."

5-7.

Når disse Momineen (folk på rett vei) begynner livets reise, stiger deres ambisjoner og lengsler til ders lepper som bønn. "Å Allah! klargjør banen for oss som vil føre oss til destinasjonen vår uten frykt og fare. Velsignede nasjoner av fortid fulgte denne banen og oppnådde velstand, lykke og annerkjennelse blant sine samtidige nasjoner. (Ved å utnytte naturkreftene og bruke dem i samsvar med guddommelige samfunnslover (31:20, 2:47). Så lenge disse nasjoner fulgte veien som var bestemt av Deg, var de vellykket og lykkelige.

Men når de skiftet kurs, mistet de Dine velsignelser (8:53), led vanære og forsmedelser (2:61, 7:152). All deres innsats og tiltak ble avskaffet, og siden den sanne veien hadde blitt formørket for dem, viklet de seg selv inn i spekulasjoner. Noen ganger fulgte de tradisjoner av deres eldre blindt (37:69-71), og andre ganger ble de villedet av deres grunnleggende begjær (45:23). Forferdet av deres målløse reise, bedro de seg selv ved å si: "Det var ikke Allahs vilje at vi skulle finne den rette veien" (6:149). Å Allah! Vi bønnfaller Deg. Gjør oss i stand til å følge stien fastsatt av Deg, slik at vår ende ikke blir lik dem som mistet deres rette levemåte og dermed ødela seg selv. Vi er innforstått med at ingen andre enn Din veiledning kan vise riktig vei til et folk som kommer seg bort (61:5). Samtidig vet vi også at den rette banen blir oppdaget kun av dem som streber etter å finne den (29:69). Gi oss derfor styrke til søket.