QES Norway

SURAH 12: YOUSUF

Allah, den kunnskapsrik og velgjøreren sier at er vers av boken som klargjør alt.

Vi har avdekket disse vers i et klart språk som er tydelig og forståelig, slik at du kan omfatte dem med fornuft.

Du budbringer, gjennom åpenbaring som Vi har sendt til deg i Koranen, forteller Vi historien om Josef, en av de beste historiene blant alle som har blitt fortalt hittil.

Historien begynte da Josef forklarte sin drøm til sin far og sa: "min far, jeg har sett elleve stjerner, solen og månen bøye seg for meg."

5-6.

Han sa: "min sønn, nevn ikke denne drømmen til dine brødre slik at de ikke skulle klekke et komplott mot deg. Motstandens makt er en åpen fiende av mennesket. Min tolkning av din drøm er at Allah vil opphøye deg og gi deg muligheten til å lese i den indre betydningen av hendelser. Han vil skjenke all hans gunst over deg, og gjennom deg velsigne husholdningen til Jakob som han tidligere velsignet dine forfedre Abraham og Isak. Ingen tvil, Han vet og er vis.

Historien om Josef er ikke bare en historie, men inneholder rikelig med materiale til ettertanke for dem som ønsker å reflektere over det.

8-9.

Josefs brødre sa til hverandre: "Det er merkelig at vår far elsker Josef mer når dette er åpenbart feil hjort av ham. La oss drepe Josef eller forvise ham til et fjernt sted, slik at all vår fars oppmerksomhet blir rettet mot oss og våre forhold blir lettet.

10.

En av dem sa: ”Ikke drep ham. Hvis dere ønsker å bli kvitt ham, så kast ham inn i et mørkt dyp brønn, hvorfra noen forbigående kun plukke ham opp og ta ham bort.

11-12.

Ifølge plane gikk de til sin far og sa: "Hvorfor stoler du ikke på oss til å la Josef gå med oss? Vi ønsker ham bare godt og er ikke hans fiender. Send ham sammen med oss i morgen slik at han kan leke med oss og glede seg. Vi vil for sikkert ta godt vare på ham."

13.

Jacob sa: ”Det sørger meg virkelig til å tenke at dere tar ham bort med dere. Jeg er også redd for at en ulv skulle angripe ham på et øyeblikk da dere ikke skulle holde øye med ham."

14.

De svarte: ”Hvordan kan du tenke sånn? Hvordan kan en ulv sluke ham når det er så mange av oss sammen med ham? Hvis noe slikt skjer, ville det bety at vi er meget udugelige."

15.

Dermed tok de Josef med dem, og alle ble enige om å kaste ham inn i det mørke dypet av brønnen (Og mens de gjorde dette) sa Vi til Josef: ”(Ikke fortvil) en tid vil komme da du vil fortelle om denne hendelsen til dem, men de vil mislykkes i å forstå (om hvordan du fikk overleve og oppnå en høy posisjon)."

16.

Ved mørkets frembrudd, kom Josefs brødre til sin far gråt og sa: "Vår far, vi løp om kapp mens vi forlot Joseph alene for å passe på våre eiendeler. En ulv kom i mellomtiden og fortærte ham.

17.

Vi vet at uansett hvor sannferdig vi kan være, vil du ikke tro oss."

18.

For å bevise deres historie brakte de Josef sin skjorte med falsk blod på den. Etter å ha hørt dette, sa deres far: "(Jeg vet dette ikke er slik - historien deres er falsk og fabrikkert) Det er deres eget sinn som har gjort alt dette at alt virker så enkelt for dere. Men jeg kan ikke gjøre noe, bortsett fra å bære dette med tålmodighet i den mest hensiktsmessige måten. Allah vil or sikkert gi meg styrke til å bearbeide det dere har beskrevet for meg."

19.

Og det falt seg slik at en karavane kom til stedet og sendte en av dem for å hente vann fra brønnen. Han la ned sin bøtte, men i stedet for vann fant han en gutt i brønnen og utbrøt: "For en god nyhet! Det er en gutt." De besluttet å gjøre bruk av Josef som vare og gjemte ham bort fra synet av andre så ingen skulle kreve ham. Men Allah visste hva de gjorde.

20.

De solgte ham i det egyptiske markedet for en ussel pris på noen få mynter siden de ikke var særlig interessert i ham.

21.

Mannen som kjøpte Josef, ba kona om å behandle ham med respekt. Han kan bringe oss overskudd, eller så kan vi adoptere ham som en sønn." Dermed bosatte Vi Josef i Egypt og ga ham muligheter til å lære å lese i betydningene av ting. Allah har all makt til å gjennomføre sine planer selv om folk flest ikke vet dette.

22.

Da Josef oppnådde modenhet var han begavet med evnen til å dømme ting med rettferdighet og kunnskap. Dette fordi han hadde ført en svært balansert og rettferdig liv, slik Vi belønner de rettferdige med!

23.

Og kvinnen i huset som han levde i, lagde ulike planer for å lokke ham. En dag lukket hun dørene og sa: ”Kom, kjære." Joseph svarte: "Måtte Allah forby! Han har oppdratt meg til en høy rang gjennom renslig karakter og du ønsker å dra meg ned. Hvis jeg bøyer meg for dine ønsker vil det være urett og det er Allahs Lov at de som begår urett aldri blomstrer."

24.

Og ja hun ønsket ham og han ville også ha ønsket henne, hadde han ikke holdt Allahs direktiver før seg selv. (Som et resultat av dette) avstod ham fra alle ulykker og alle gjerninger av avsky, slik beviste han at han var en av Mine oppriktige troende.

25-27.

Begge løp etter døra, en farende etter den andre - Josef med sikte på å komme seg ut og kvinnen med den hensikt å hindre ham fra å unnslippe. I denne kampen klarte hun å rive av skjorten hans fra baksiden. På døren møtte de kvinnens ektemann. Kvinnen fremstilte umiddelbart en historie og sa til mannen: "Hva skal du straffe en med som hadde onde hensikter mot din kone - fengsel eller noe mer alvorlig straff?" Josef sa til hennes mann: "Hun forteller løgn. Det var hun som prøvde å lokke meg. "Det ble vanskelig for ektemannen å vurdere saken. På den tiden kom et medlem av hans kones familie frem og foreslo en test på følgende linjer. "Hvis skjorten hans er revet på forsiden så snakker hun sant, og han er en løgner, men hvis hans skjorte er revet fra baksiden, lyver hun og han taler sannhet."

28.

Når kvinnens ektemann så Josefs skjorta revet på baksiden sa han til kona: ”Dette er ikke uvanlig. Dette er hvordan dere kvinnfolk oppfører dere! Din svik er meget dyp og farlig."

29.

Så snudde han seg mot Josef og sa: "Snu deg bort fra dette", og snudde til sin kone "Du er skyldig. Be Josef om tilgivelse for din kriminalitet."

30.

Da nyheten om denne hendelsen spredte seg i byen sa noen av kvinnene: "Konen til guvernøren hadde forsøkt å forføre slaven. Hun hadde blitt forelsket i ham. Men metoden hun hadde vedtatt for å oppnå målet var feil. "

31.

Når guvernørens kone hørte deres ondsinnete snakk, inviterte hun dem og fikk ordnet bra måltid for dem og ga dem hver deres kniv. Så ba hun Josef komme inn. Når de så ham, ble de meget omtumlet av hans skjønnhet. (Kvinnene prøvde sitt beste for å lokke Josef men var mislykket.) Derpå såret de deres hender (slik at de kunne anklage Josef for å ha angrepet dem), selv om de visste godt hvor ren og sterk hans karakter var.

32.

(På dette, sa kona til guvernøren) "Se! Dette er mannen om hvem dere ertende skyldte meg. Faktisk så prøvde jeg å forføre ham, men han holdt fast. Nå (igjen) hvis han ikke gjør det jeg byr ham, skal han bli fengslet og bli behandlet dårlig.

33.

Deretter ropte han på sin Forsørger og sa: ”Min Forsørger, fengsel er mer tiltalende for meg enn hva disse kvinnene ønsker meg til å gjøre - med mindre du hjelper meg og vender bort deres list fra meg, så kan jeg få lyst mot dem, men (i en slik situasjon) ville jeg være en av dem som ikke forstår seg på rett og galt. "

34.

Allah hørte ham og Josef stod standhaftig. Kvinnene kunne ikke lykkes i deres ordning. Allah hører og vet alt.

35.

Saken kom for retten. Dommerne var vitner til et bevis på Josefs uskyld, men likevel vurderte de det hensiktsmessig å fengsle ham for en stund.

36.

Det falt seg slik at det kom to andre ungdommer med Josef i fengsel. En dag sa en av dem til Josef: ”Jeg så en drøm der jeg trodde at jeg presset druer for å lage vin." Den andre mannen sa: ”Jeg drømte at jeg bærer brød på hodet mitt og fuglene hakker på det." De sa til Josef: "Fortell oss hva dette betyr for vi ser at du er en av dem som balanserer ting."

37-40.

Josef sa til dem: ”Jeg skal fortelle dere tolkningen av drømmene deres før maten er brakt til dere, for dette er en del av den kunnskapen som min forsørger har formidlet til meg” (Josef kunne se at mennene var i en stemning til lytte til ham nøye, derfor benyttet han seg av muligheten til å formidle budskapet fra Allah til dem.) Han sa: ”La meg først fortelle dere at jeg har forlatt religionen som ikke tror på Allah, og fornekter livet heretter.

38.

Jeg følger banen av mine forfedre - Abraham, Isak og Jakob, som ikke knytter noen andre med Allah. Dette er Allahs gavmildhet til etterkommerne av Abraham og for menneskeheten som helhet, men de fleste aksepterer ikke denne banen.

39-40.

La meg forklare betydning av dette ved hjelp av et eksempel. Det er en mann som tjener bare en herre og en annen som tjener mange. Fortell meg - hvilken av de to har et bedre liv? Reflekter over dette og dermed gi meg beskjed om det er bedre å adlyde Allahs lover alene eller å tjene ulike guddommer. De dere tilber foruten Allah er bare navn som dere og deres fedre har skapt. Allah har aldri godkjent slikt. Merk dette! retten til å utøve guddommelig myndighet tilhører kun Allah. Han har formanet at vi ikke skal følge noen andres lover utenom Hans. Dette er den rette levemåten men folk flest vet ikke dette.

41.

Lytt nå til tolkningen av drømmene deres. Den som presset druer for å lage vin vil bli løslatt og tjene sin herre med vin som før. Den andre kommer til å bli hengt og fugler skal hakke på hans hode. Jeg er overbevist om at sakene er bestemt sånn.

42.

Josef sa til den ene som han regnet med skulle bli løslatt: "Husk å nevne meg til din mester", men Shaitaan fikk ham til å glemme Josefs forespørsel. Josef måtte forbli i fengsel for noen år til.

43-44.

En natt drømte Farao at det var syv fete kveg som ble fortært av sju magre kveg, og at det var syv grønne aks og like mange visne. Han ba sine adelige om å fortelle om å tyde drømmen, siden de hevdet å være i stand til å tolke drømmer. De sa at det var virvar av mareritt som de ikke kunne tolke.

45.

Denne hendelsen fikk den løslatte fangen til å huske Josefs forespørsel. Han sa: ”La meg gå til fengslet og så skal jeg skaffe dere tolkningen av drømmen."

46.

Han gikk til fengsel og sa til Josef: "du er en mann av sannhet. Fortell meg tolkningen av denne drømmen: Syv fete kveg blir slukt av syv magre og syv grønne akser erstattes av syv visne. Jeg skal formidle denne tolkningen til adelsmennene av kongen. De vil dermed forstå din verdi. "

47-49

Joseph sa: ”Dere bør drive flittig jordbruk i sju år og lagre kornet som dere høster inn, bortsett fra en del som dere konsumerer. Etter syv år med overflod vil det komme sju år med tørke. Da bruker dere det dere har lagret opp og holder igjen en del av den i reserve som frø. Etter det vil det igjen komme ett år der det vil bli rikelig med regn og overflod av frukt som folk skal bruke.

50.

Denne mannen fortalte tolkningen av drømmen til kongen, og på hans forespørsel fortalte ham hvems tolkningen dette var. På dette sa Kongen: "Få ham ut av fengsel og bringe ham til meg" Når Kongens sendebud kom til Josef med budskapet hans, sa Joseph: "Fortell din Konge at jeg er takknemlig for hans sjenerøsitet, men jeg ønsker ikke å komme ut av fengselet kun på grunn av barmhjertighet med mindre det bevises at jeg ikke var skyldig. For dette formålet bør det utføres en fersk undersøkelse rundt de kvinnene som hadde lagt en felle for meg og såret hendene deres. Allah vet hva sannheten er, men etter denne undersøkelse alle andre også vite det. Først da vil jeg komme ut av fengselet."

51.

Kongen gjennomførte etterforskningen og ba disse kvinnene fortelle sannheten om det som egentlig hadde skjedd da de forsøkte å lokke Josef. De svarte: ”Gud forby! Vi har ingenting å si imot hans karakter. "Derpå sa kona til guvernøren: "Sannheten har kommet frem i lyset. Det var jeg som prøvde å lokke Josef. Han er en mann av oppreist karakter og sannferdighet. "

52.

På dette tidspunktet sa Josef at han hadde bedt om en fersk etterforskning slik at det skulle bli kjent for guvernøren at Josef ikke hadde forrådet hans tillit bak hans rygg. Og visselig tillater ikke Allahs konsekvenslov at folk med onde hensikter som svik, skal lykkes.

53.

Kona til guvernøren fortsatte hennes uttale og sa ”Jeg vil ikke frikjenne meg fra skylden. Jeg bekjenner min skyld. Grunnleggende følelser i mennesker får dem til å gjøre det som ikke er riktig. Bare personer som husker Allahs direktivet kan beskytte seg mot slike onde følelser. Dette er folk som er fokuserte på Hans velsignelser og mest absolutt husker at deres Forsørger er Beskytter og Velsigner."

54.

Kongen sa: "Bring Josef til meg. Jeg vil knytte ham til min egen personell." Da kongen hadde snakket til Josef, ble han bedre kjent med hans meritter. "Fra denne dagen skal du være knyttet til meg, oppta en stilling med høy ære og tillit."

55.

Josef sa til kongen: "Økonomien i Egypt er basert på landbruk. Jeg ønsker å bli gitt ansvaret for forvaltning av ressursene i landet. Jeg vet hvordan vi kan øke produksjonen samt hvordan bevare det.

56-57.

Dermed skjenket Vi Josef autoritet i landet slik at han kunne utøve det som han anså best. Dette er Vår gunst som Vi skjenker til dem som fører balanserte liv. Dette er deres gjengjeldelse i dette livet. Hva livet i det hinsidige tilbyr til dem som tror på og følger Allahs lover standhaftig, er til og med bedre enn dette.

58.

(Etter en tid var det hungersnød i landet og folk fra fjern og nær kom til hovedstaden for å hente korn.)

Brødrene til Josef kom også. Han kjente dem umiddelbart, men de kunne ikke kjenne ham igjen

(fordi det var hinsides fantasien deres at gutten som de hadde kastet ned i avgrunnen kunne tilegne seg en slik opphøyet posisjon i Egypt).

59-61.

Da Josef hadde gitt dem det de ønsket, sa han til dem: ”Når dere kommer neste gang, ta med deres (halv)-bror fra dere fars side. Dere har sett for dere selv at jeg har gitt dere forbruksvarer til omfanget av deres fulle krav og at jeg er meget hensynsfull vert. Hvis dere ikke tar ham til meg, vil dere ikke få noe proviant fra meg, heller ikke skal dere få lov til å nærme meg." De sa:" Vi vil be om vår fars tillatelse til å la ham bli med oss. Dette vil vi absolutt gjøre."

62.

Josef sa til sine tjenere: ”Sett tilbake pengene som de har kjøpt sin proviant for i deres pakker på en slik måte at de finner dem når de har kommet tilbake til familien sin. Dette vil overtale dem til å komme tilbake."

63.

Da Josefs brødre kom tilbake til faren sin fortalte de hele historien til ham og sa: "vår far, provianten vil bli holdt tilbake, med mindre du sender vår bror med oss. Bare hvis han kommer med oss vil vi få proviant til omfanget av våre krav. Vi skal nok ta vare på ham.”

64.

Derpå, sa faren: "Skal jeg betro ham til dere og forvente å få noe annet resultat enn det som var da jeg hadde betrodd broren hans til dere tidligere? Så la ham forbli i omsorgen til Allah som er Velsigner til høyeste grad."

65.

Da de åpnet sine pakker, fant de ut til sin overraskelse at pengene, som de hadde kjøpt sin proviant med, hadde blitt returnert til dem. De sa til sin far: "Hva mer kan vi håpe på? Her er pengene våre samt provianten. Bare tenk hvo hvor mye vi komme til å tape om d ikke lar bli med oss. Vi vil få proviant til vår familie og vil ha en ekstra last med kamel av korn om vår bror blir med. Det vi har brakt med nå en liten mengde i forhold til det vi kan skaffe.

66.

Faren sa: "Med tungt hjerte, gir Jeg tillater dere å ta han med dere, men meget mere tung hjerte. Men først må dere meg deres ord ved Allahs navn på at dere vil bringe ham tilbake til meg, forutsatt at dere ikke blir bortsett omgitt av hindringer som dere ikke kan fjerne." Når de hadde gitt ham sine løfter, sa han: "Allah er vitne til det vi har avtalt."

67.

Da de var i ferd med å gå, sa faren til dem: ”mine sønner, ikke gå inn i byen sammen via samme byporter, men del dere og gå inn fra ulike porter. Denne tanken har streifet meg av hensyn til deres sikkerhet. Dere bør ta ytterligere forhåndsregler ifølge guddommelig veiledning for å møte enhver situasjon som kan oppstå senere. Dere bør huske at dere kun skal ha tillit til Allahs lover. "

68.

Så gikk brødrene inn i byen etter råd fra deres far. Men det som skjedde etterpå viste at dette sikkerhetstiltaket foreslått av deres far på grunnlag av hans kunnskap og erfaring ikke kunne beskytte dem fullt ut. Denne forholdsregelen ble et resultat av en følelse (av å beskytte dem) i Jacobs hjerte. Selv denne tanken var basert på kunnskap som Allah hadde formidles til ham - men de fleste forstår ikke.

69.

Da de dukket opp foran Josef, trakk han sin bror til sin side og sa til ham i hemmelighet: "Jeg er faktisk din bror. Ikke bekymre dere over det de har gjort mot deg."

70.

Da provianten, som de krevde, ble levert til dem, plasserte noen et drikkekopp i pakken til Josefs bror (12:89). Da de dro, ropte statsoffiseren etter dem: "dere på karavan, dere er sannsynligvis tyver.

71.

De snudde seg og spurte "Hva er det som mangler?"

72.

De sa: ”Kongens kopp er borte og den som finner den skal få en kamellast av korn." En av offiserene sa: " Jeg forplikter meg selv til å finne ut av det."

73.

Josef sine brødre sa: "Ved Allah, vi har vært her før. Dere vet derfor godt at vi ikke har kommet hit for å lage problemer og at vi ikke er tyver.”

74.

De ble fortalt: "hva forventer dere. Straff dersom dere blir funne skyldige?

75.

De sa: "hvis koppen blir funnet i en av våre pakker, skal eieren av pakken overleveres til dere som slave. Dette er hvordan vi straffer slike kriminelle i vårt land."

76.

Offiserene begynte å søke deres sekker. Da de kom til sekken til Josefs bror, ble koppen funnet i den. Josefs brødre hadde en sammensvergelse mot Benjamin men konspirasjonen viste seg å være til fordel for både Josef og Benjamin. Joseph hadde ønsket å holde sin bror, men kunne ikke gjøre det under landets lov. På denne måten ble Josef sitt ønske oppfylt, uten at det gitt ut over bekostningen av hans høye posisjon. Vi øker visdom av dem Vi anser verdige, men over alle som er utrustet med kunnskap, er det Én som er Allvitende.

77.

Brødrene sa: "Hvis Benjamin har begått denne forbrytelsen, så er det ikke så rart. Tidligere hadde broren hans begått en lignende forbrytelse. "Dette rammet Josef hardt men han holdt sine følelser skjult, for tid til å avsløre den sanne historien hadde ennå ikke kommet. Han sa: "Allah alene vet hva sannheten er, men jeg kan bare si dette: Hvis det dere sier er sant, så tyder dette på at dere ikke tilhører en respektabel familie."

78.

De sa: "guvernør, ikke hold igjen Benjamin. Han har en veldig gammel far som ikke vil være i stand til å tåle dette. Ta en av oss i hans sted. Vi spør om dette fordi vi anser deg til å være en sjenerøs person"

79.

Han sa: "Allah forby om vi skulle ta en annen enn den skyldige i forvaring. Hvis vi skulle gjøre slikt ville det ikke være en rettferdig handling.”

80.

Da de mistet håpet om at Josef skulle bli enig med dem, gikk de bort for å drøfte saken i seg imellom. Den eldste av dem sa: ”Dere vet at vår far hadde fått oss til gi vårt ord med Allah som vitne. Dere vet også hva vi hadde gjort i Josefs sak. Jeg personlig vil ikke forlate dette landet under noe omstendigheter, til min far ikke gir meg tillatelse til det, eller Allah gjør en annen avgjørelse for meg. Han er den beste av dem som gir beslutninger. "

81.

Gå tilbake til far og si til ham: "vår far, din sønn har begått tyveri. Vi kunne ikke vitne til mer enn det som hadde blitt gjort kjent for oss. (Vi hadde gjerne tatt ansvar for hans beskyttelse og sikkerhet, for ting han hadde gjort innenfor vår kjennskap) Vi kunne ikke beskytte ham mot det han gjorde i hemmelighet."

82.

"Spør selv i byen hvor vi hadde vært, og også folk i karavanen som vi kom med. Du vil vite at vi forteller sannheten."

83.

Når de hadde kommer hjem og sagt alt dette til sin far, så sa Jacob: "Nei, jeg føler at deres eget sinn har brygget sammen en historie som er (godt nok) for dere. Likevel vil jeg vise tålmodighet. Muligens kan Allah bringer dem alle tilbake. Han alene er allvitende og Vis.

84.

Han snudde seg vekk fra dem og sa: ”min kjære sønn Josef." Han var full av undertrykt sorg og hans øyne var bleke av sorg.

85.

Hans sønner sa: "Ved Allah, det virker som om du ikke vil slutte å tenke på Josef til du dør."

86-87.

Faren svarte: "Jeg sier dette til dere. Jeg bare klager til Allah til min store nød og sorg, og jeg vet fra Ham det dere ikke vet. Mine sønner, gå og se etter Josef og hans bror og ikke fortvil på Allahs gunst. Kun benektere gjør slikt."

88.

De dro til Egypt igjen og viste seg foran Josef og sa: "du guvernør, utmattelse har falt på vår familie og lite er det med penger som vi har kunnet bringe. Ta dette beløpet og av medlidenhet for oss, gi oss proviant i fullt mål og vær gavmild mot oss. Allah vil uten tvil belønner de gavmilde.

89.

"Nå har tiden kommet for å avsløre sannheten" sa Josef til dem: "Husker dere det dere gjorde mot Josef og hans bror av ren uvitenhet (av rett og galt)?"

90.

Derpå så brødrene på Josef og kjente ham igjen. "Er du virkelig Josef?" Han sa: "Jeg er Josef og dette er min bror. Allah har faktisk vært nådig mot oss. Dette er hvordan han belønner dem som holder seg til hans lover og tålmodig tåler livets prøvelser. Han lar ikke den rettferdige lide og gå uten lønn."

91.

Ved å høre dette sa de: ”Ved Allah, Han har opphøyet deg over oss. Ikke noe tvil i at vi tidligere var på feil sti."

92-93.

Han sa: ”La ingen skyld hvile på dere i dag. Jeg tilgir dere og søker også deres beskyttelse fra Allah. Han er nådig til høyeste grad. Gå tilbake og presenter skjorten min til far. (Jeg vet at han har så mye innsikt at) han vil gjenkjenne at denne skjorten. Kom deretter tilbake til meg med alle deres familiemedlemmer.

94-95.

Når karavanen til Josefs brødre dro (fra Egypt), til deres far som var hjemme, ropte ham til dem. "Om dere kan tro at jeg ikke er en gammel senil, så kan jeg fortelle dere at jeg kjenner igjen Josefs duft." De rundt ham sa "Ved Allah, du lider av vrangforestillinger.”

Da bærere av godt budskap kom og plasserte skjorten til Josef foran Jacob, ble han omgående overbevist over at Josef var i live og hadde en høy stilling. Han sa til dem rundt seg: "Hvis dere ikke tror at jeg er en gammel senil, så kan jeg fortelle dere at jeg kjenner Josefs duft."

97.

Derpå sa sønnene hans “vår far. Vi bekjenner at vi har begått feil. Vær vennlig å søk vår beskyttelse fra Allah. "

98.

Han sa: ”Jeg skal øyeblikkelig be om Allahs beskyttelse. Han er den som gir den beste Beskyttelsen og nåde."

99-100.

Deretter dro hele familien til Egypt og møtte Josef. Han satte sine foreldre med ham og ba de andre å bo i Egypt i sikkerhet. Han løftet sine foreldres status i staten og i henhold til etikette i vedkommende land, bøyde de seg foran ham. Josef sa: "min far, dette er tolkningen av mine tidligere drømmer. Allah har gjort dem til virkelighet, og har vært nådig når han tok meg ut av fengselet og brakte deg her ute i ørkenen etter at Shaitaan hadde hisset opp striden mellom meg og mine brødre. Faktum er at min Forsørger oppnår sine planer på en svært subtil måte. Han er Allvitende og Vis.

101.

Følelse av takknemlighet overfor Allah vellet opp i Josefs hjerte da han mintes tidligere hendelser. Han utbrøt spontant "min Forsørger! Du har skjenket meg herredømme og lært meg kunnskap om indre betydninger av hendelser (12:6). Skaperen av universet, du er min beskytter i denne verden og i det hinsidige. La mitt liv bli brukt i lydighet til dine Lover og la meg bli regnet blant dem som reformerte seg. "

102-104.

Du budbringer, dette er en av historiene som du ikke visste noe om fra før, og som Vi gjorde kjent for deg gjennom åpenbaring. Du var ikke til stedet sammen med brødrene til Josef da de samarbeidet og utviklet sine komplott mot Josef. De fleste mennesker vil ikke tro på deg uansett hvor inderlig du ønsker at de skulle gjøre det, selv når du ikke spør dem om noe belønning. Men det spiller ingen rolle om de ikke tror, siden denne meldingen er ikke kun for dem men for hele menneskeheten.

105-107.

Bortsett fra denne åpenbaringen det er så mange tegn i himmelen og jorden, så fulle av mening, men de passerer dem siden de ikke legger merke til dem. De fleste av dem bekjenner troen på Allah, men fortsetter likevel å praktisere skulk. Trur de virkelig at de ikke kommer til å bli straffet, eller at tidspunktet for dom ikke vil kommer over dem plutselig?

108.

Fortell dem at dette er Vår måte som er svært tydelig og direkte. Min oppmoding er basert på faste overbevisninger og grunnlag - så vel som av mine etterfølgere. Allah er langt over de som blir satt opp mot Ham.

109.

De motsier deg til å være en bekjennende budbringer, med at et menneske ikke kan være en budbringer. Fortell dem at budbringere før deg var også mennesker som bodde i byer blant sine folk. De som tviler på at gale handlinger får refselse har ikke vært i gamle land og sett på slutten av de som levde før dem? For sikkert, den endelige tilstanden til slike folk som lever sitt liv i henhold til guddommelig orden er bedre i det hinsidige, hvis de kun reflekterer over den!

110.

Till slutt mistet de all tro og trodde at alle trusler om straff som Mine budbringere kom med var falske. Disse budbringere og deres tilhengere ble reddet, mens de som begikk feil led og Vår straff kan aldri avverges fra folk som går tapt i synd!

111.

Det er lærdom å ta til seg fra deres historiebøker. Denne åpenbaringen er ikke en fabrikasjon, men bekrefter det som ble avdekket tidligere, og en forklaring på alle ting samt veiledning og velsignelse for dem som tror på dets innhold.