|
|
|
|
|
|
SURAH 18: AL-KAHAF
1-4.
All
beundring er mot Allah som har avslørt denne boken til Hans hengivne. Det
finnes ikke noe uregelmessig i denne boken, og den trenger ikke noe ekstern
støtte for å forklare fremgangsmåten for etablering av guddommelig samfunnsorden.
Den gir varsel om en fryktelig straff til de som ikke er troende, og annonserer
glade meldinger til de troende som gjør riktige ting. De blir fortalt at
velsignelser av Allah venter dem, og at de skal entre Hans hjem med tid. Den
snakker også til de som sier at Allah har født en sønn.
5.
Verken
de eller deres forfedre har noe kjennskap til dette. (De vet ikke) hvor
forferdelige dere uttalelser er. De vet ikke det de påstår er kun løgn.
6.
Du budbringer.
Vil du plage deg selv i hjel med sorg for å gå etter dem?
7-8.
De
som tror at Allah har en sønn og som også tror på klostervesenet (57:27) vet
ikke hvor stor skade de påfører menneskeheten. Dette kan forstås ved et
eksempel. Jorda har et potensial til å la ting vokse fra det som er det mest
verdifulle, både fra synspunkt av nytte og estetikk. Men dette er kun mulig
dersom folk satser deres arbeidskraft i den (18:30-31, 46, 67:2). Hvis de ikke
gjør det, vil ikke jord produsere noe. Tilsvarende kan det menneskelige
potensialet aktualiseres gjennom hans handlinger, mens forsakelse av verden
fører til deres undertrykkelse. Hvordan dette skjer, er illustrert i historien
om folket i grotten.
9.
Synes
du at historien om mennene i hulen og Skriften var virkelig noe forunderlig og
merkelig? (Dette var ikke slik.)
10.
Det
som skjedde var at et par unge menn søkte flukt fra forfølgelse av en tyrannisk
orden og tok ly i en hule, og ba til Allah for midler til livsopphold og midler
for å oppnå deres mål. (18:19).
11.
De
bodde i hulen i mange år, helt avskåret fra omverdenen, (og forble opptatt i
forberedelse til gjennomføring av deres program).
12.
Deretter,
brakte vi dem til syne, for å teste forberedelsene gjort av både deres
motstandere og de gjenværende medlemmer av deres eget parti som forble igjen
utenfor.
13-14.
Mange
historier sirkulerte om dem. Vi vil fortelle deg det som faktisk skjedde. Det
var noen ungdommer som hadde blitt overbevist om sannheten av guddommelig orden
og hadde gått langt fram i deres plan. Til slutt når de sto opp, styrket Vi
deres hjerter, og de annonserte: "Vi vil etablere Allahs velferdssystem på
samme linje som ellers i det ytre universet. Vi tror ikke på noe annet autoritet enn Allahs. Om vi hadde gjort det, kunne vi
ikke ha klart oss. "
15.
Folk
har akseptert myndighet av andre enn Allah, uten å kunne gi et klart bevis til
støtte for deres tro. Og hvem er vel mer ond enn en som dikter opp løgn på
Allah bekostning?
16.
Etter
denne kunngjøringen følte de at det ikke var trygt for dem å bo der lenger, så
etter felles konsultasjon bestemte de seg for å skille seg fra deres folk og
regjerende myndigheter. De tok tilflukt i en hule med fast håp om at Allah
ville skjenke dem sin gunst og regulere deres saker på en behagelig måte for
dem.
17.
Hulen
der de hadde tatt ly var plassert slik at ved soloppgang befant sola seg til
høyre av hulen og på vei ned holdt den seg til venstre. Dermed hindrer
solstrålene i å trenge inn i hulen. Og dermed kunne de ligge i deres romslige
kammer. Dette var et av tegnene fra Allah (at Han hadde ledet dem dit). Faktisk
vil den som mottar veiledning fra Allahs lover finne den rette veien. En som
ikke gjør dette vil gå seg vill og aldri finne en annen til å utpeke den
riktige retningen.
18.
De
var så oppmerksomme overfor deres sikkerhet, at de sov på en slik måte at hvis
noen skulle se på dem fra utsiden, så ville de tru at de lå våkne. De endret
deres posisjon i hulen jevnlig, og deres hund la seg ved inngangen med
utstrakte labber. Kort sagt så hadde de laget slike ordninger slik at dersom
noen plutselig skulle komme, så ville de ha snudd ryggen i flukt, ut av frykt.
19-20.
De
forble i denne situasjonen over en betydelig mengde tid, og var så oppslukt av
sin trening at de ikke visste hvor mye tid hadde passert. Etter hvert vurderte
de om de burte finne ut av sitasjonen utenfor hulen. De bestemte seg for å
sende en av dem til byen med en mynt for å undersøke den rådende tilstanden
der, under påskudd av å kjøpe noe mat. De ba han ene om å være svært forsiktig
så ingen skulle mistenke om hvem han var og hvor han kom fra. For hvis disse
fakta ble kjent, ville folk i byen enten ha steinet dem eller tvunget dem til å
gå tilbake til deres gamle levemåte. I så fall ville all deres innsats ha gått
tapt.
21.
Folket
på deres parti fant ut av dette på en eller annen måte. De hadde i denne
perioden fått tilstrekkelig styrke og var nå glad for å finne ut at deres
ledere var i live, og at tiden var nå kommet da løftet gitt av Allah kunne gå i
oppfyllelse. Dette er historien om disse revolusjonære ungdommer. Etter deres
død glemte folk alt om deres oppdrag, men gjorde om deres innsats til en
legende. Med tidens gang begynte de å bli uenige om hendelsen og hvordan de
best skulle huskes. Noen foreslo at det skulle reises et monument ved deres
tilfluktssted, mens andre hadde forslag om å gjøre om hulen til et sted for
tilbedelse (kloster).
22.
I
senere tid, i stedet for å huske hvilken enorm revolusjon de sto for, nyter
mennesker en fåfengt diskusjon om hvor mange de var. Noen sier at de var tre og
deres hund var den fjerde, andre sier de var fem og deres hund var den sjette,
og atter andre gjetter om ting de faktisk ikke har noe kunnskap om. Hvis de
skulle dra deg inn i en slik diskusjon, behandle denne saken kun tilfeldig og
fortell dem at det ikke nytter å diskutere en sak som kun Allah har kjennskap
til. Poenget som skal diskuteres er om hva deres misjon gikk ut på og hva de
fikk ut av deres revolusjon.
23-24.
Mennesket
har ikke kjennskap til det ukjente, og kan til og med ikke påstå hva morgendagen
kommer til å bringe (31:34). Det folk egentlig skal fokusere på er å prøve å
forstå og dermed oppnå deres mål. Hvis de glemmer noe underveis, så skal de
hente kunnskap fra veiledning gitt av Allah og gjøre opp for det mangelfulle.
De bør derfor bare si "Dette er hva vi har tenkt å gjøre. Dette vil kun
oppnås om vi fortsetter å jobbe i samsvar med Allahs veiledning."
25-26.
La
oss fortsette diskusjonen om de beboende av grotten. Noen sier at de forble der
i tre hundre år og andre motsier dem og påstår at det ikke var tre hundre år
eksakt, men tre hundre og ni år. Fortell dem "Jeg ønsker ikke å sløse bort
tid på slike diskusjoner. Allah alene vet dette, og også andre ukjente
hemmeligheter i universet. Hvor godt ser han og hører! Menneskeheten har ingen
beskytter foruten Ham, og Han deler heller ikke Hans suverenitet med
noen." (17:111, 18:110)
27.
Presenter
det som er åpenbart for deg uten noe endring i Allahs ord. Hvis noen går mot
Hans lover, skal de ikke kunne få tilflukt.
28.
Du
budbringer, oppdraget vil bli fullført kun ved hjelp av dine følgesvenner. De
er dem som holder seg opptatt morgen og kveld i gjennomføringen av Allahs plan,
slik at du kan stå fast ved dem. La ikke dine øyne vende seg bort fra dem for
verdslige gevinster, og ikke gi opp veiledningen fra
Allahs lover i likhet med dem som følger deres egne lyster og oppfører seg
utemmet (6:52, 8:62-69, 89:29-30).
29.
Du
budbringer, fortell dette til hele menneskeheten "Sannheten har kommet fra
Forsørgeren. Folk har fri valg til å noen følge denne
veiledningen eller ikke. Men vit dette at Allah har holdt brannen i Jahannam
klart for de urettferdige. Denne brannen vil sluke dem. Gull og sølv som hadde
oppmuntret dem til å motsette seg guddommelig orden, vil smeltes ned i halsen
deres for å slukke deres tørst. Hvor elendig er denne drikken og hvor ulykkelig
sted vil dette være å befinne seg i. (9:34-35)."
30-31.
I
motsetning til dem som tror på Allahs lover og handler deretter, kaster ikke
bor deres handlinger. For dem er det eviggrønne hager hvorunder bekker flyter.
De skal få alt av det som utgjør symboler for høy autoritet og velstand som gylden
armbånd, grønne skjorter av silke, tynne og tykke. De skal hvile på behaglige sitteplasser. For en fin belønning dette vil være
og hvor hyggelig vil dette hvilested være!
32-33.
De
to ulike aspekter av livet som er nevnt ovenfor kan illustreres ved hjelp av en
lignelse. Det var to menn. En av dem ble gitt to hager med vinranker sikret
rundt med daddelpalmer og i mellom de to hagene lå det kornåker. Begge hagene
ga det beste av frukt, og i mellom dem fløt det en bekk.
34.
Den
som hadde rikelig med frukt sa til sin venn i løpet av en samtale "Jeg er
rikere enn deg og har mange tilhengere."
35-36.
Hans
venn pleide å fortelle ham at han ikke skulle være stolt og dermed uaktsom på
lovgivningen til Allah, men han ville ikke ta dette på alvor. Fornærmet av det
hans venn sa, gikk han til sin hage, og sa til seg selv "Jeg tror ikke at
denne hagen min noen gang vil gå til grunne, heller ikke på den kommende Dagen
av regnskap som min venn taler så ofte om. Og selv om dette skulle skje, så har
jeg klart meg så bra at jeg garantert får noe tilsvarende også deretter."
(Rike
mennesker oppfordres til å tro at ved å bruke usle beløp på veldedighet og
religiøse formål, kan de entre Jannah uavhengig av hvordan de har samlet deres
rikdom.)
37-38.
Da
hans venn kom til å vite om hans tankegang sa han: "Benekter du
konsekvensloven av Allah som igangsatte etableringen din fra leire, deretter
fra en liv-celle, og til slutt ga deg full form av mennesket? Synes du til
tross for dette, at det du har, er et resultat av din egen fortjeneste og
innsats (28:78) og at Allahs lover ikke har noe med saken å gjøre? Du kan nekte
disse fakta, men jeg har tro på at uansett hva jeg hat fått, er på grunn av
Allahs lov av velferd. Jeg likestiller ikke noe med Allah eller Hans lover
(56:63-73)."
39.
Når
du ser din hage bør du si at du fikk alt dette gjennom Allahs velferdssystem.
All makt ligger hos Allah. Det er fakta at jeg har mindre enn deg av rikdom og
færre barn enn det du har.
40.
Det
er ikke utenkelig at Allah gir meg en bedre hage enn din og et
ulykke skulle ramme hagen din, og dermed snu den til en ubrukelig stykke land.
41.
Vannet
i kilden din skulle synke så dypt ned i jorden at du ikke skulle klare å nå
den.
42.
Det
skjedde faktisk slikt at all hans frukt ble ødelagt. Han vridde på sine hender
og sa "All arbeid jeg hadde satset på min hage har nå vært bortkastet, og
alt jeg hadde bygget opp er ruinert." På dette stadiet innså han at han
ikke burde ha satt opp likestilte til Allah.
43.
Ingen
fra blant hans tilhengere kunne hjelpe ham mot Allah, eller at han kunne hjelpe
seg selv.
44.
Denne
lignelsen har blitt fortalt for å vise at all makt tilhører Allah. Det som blir
utført i henhold til Allahs lover gir alltid gode resultater.
45.
Resultatet
av livets kurs hvor kun fysiske lover er overholdt, og høyere verdier er
forsømt, kan forklares ved hjelp av en annen lignelse. Allah sender regn ned
fra himmelen som forårsaker at frodige urter vokser. Hvis en ytterligere
behandling ikke utføres på denne veksten, vil den med tid visne bort. Alt dette
vil skje i samsvar med Allahs lover.
46.
Det
bør uten tvil gjøres innsats for å skaffe seg verdier og avkom som er
utsmykninger av det fysiske livet (7:32). Dette utgjør imidlertid bare en
midlertidig fase av livet, men når dette arbeidet er utsatt for høyere verdier,
er resultatene varige og langt bedre og høye enn det noen kunne ha håpet på
(19:76).
47-48.
Når
slike ting er sagt til disse folk, tar de ikke dem på alvor og anser dem som
ren verbal diskusjon. De trur ikke at revolusjonen noe gang vil komme. Dette
vil faktisk skje selv i denne verden da guddommelige orden er etablert og folk
som betrakter seg kraftig og godt etablerte vil bli brakt ned (20:105), mens de
som er undertrykte vil stige. Klasseskildringer vil bli eliminert. Hele
menneskeheten vil bli formet til en universell brorskap som tilfellet, var i
tidlige menneskehetens historie (2:213, 10:19).
49.
Alle
skal være underlagt guddommelige lover som skal få kriminelle til å frykte. De
vil rope ut: "Hva slags lover er dette som ikke utelater noe som helst, og
etter som alle individuelle handlinger kompenseres. Ingen urett kan bli gjort
til noen."
50.
Det
tidlige menneskets historie, som nevnt overfor, er perioden nevnt i historien
av Adam (2:30-34). Det endelige utfallet av denne historien er at mennesket
overvant alle fysiske naturkrefter, men hans egen grunnleggende begjær som er
umerkelig (Iblees), steg mot ham. Det ble fortalt til Adam at dersom han og
hans barn var venner med Iblees, ville de bli fratatt paradisaktig
liv som ville bli erstattet av et elendig liv.
51.
Det
å bli venn med Iblees, er som å sette opp likestillende til Allah. Falskhet av
en slik tro er tydelig fra det faktum at de kom inn i eksistens etter at
universet ble skapt av Allah, og ble dermed selv opprettet. Selvsagt kan ikke
en skapning likestilles med Skaperen. I tillegg kan man ikke si at Allah er så
svak at han trenger slike hjelpere som villeder folk.
52-53.
På
revolusjonens dag vil Allah be dem som hadde satt opp likestilte til Ham å
påkalle dem for hjelp. De vil kalle på dem, men ikke få svar tilbake. En gardin
vil henge mellom dem og dermed kutte alle deres relasjoner. De ugudelige vil se
Ilden og frykte at de kan bli kastet i det og at de ikke vil finne noen måter å
flykte fra den på.
54.
I
denne Koranen har Allah innarbeidet ulike former av illustrasjon for å
klargjøre sin sannhet for mennesket, men mennesket prøver ofte å motsette seg
disse bevis.
55.
Nå
som sann veiledning har kommet til mennesket fra Allah, hva er det da som
hindrer dem i fra å tro på den og søke beskyttelse fra Allah for deres onde
gjerninger de har begått i deres fortid? De virker som de bare venter på en dom
i likhet med en som kom til eldre sivilisasjoner.
56.
Allahs
deler ikke ut straff før Han har sendt budbringere som har formidlet budskapet
om god avkastning for det gode man gjør, og varslet om smertefulle resultatet
etter onde gjerninger. Men de vantro prøver forgjeves å tviste ting for å gjøre
sannheten ineffektiv. De håner slike meldinger og advarsler formidler av deres
budbringer.
57.
Hvem
kan være mer urettferdig enn en som ikke gir formaning fra hans Forsørger noe
oppmerksomhet, og glemmer alle sine onde handlinger han allerede har begått.
Resultatet av en slik holdning er at Vi har lagt et dekke over deres hjerter så
de intet forstår, og verken hører. Om du kaller dem til ledelsen, vil de aldri
finne rett vei.
58.
I
regi av dette fortjener mennesker umiddelbar straff, men det er Allahs gunst
som gir dem pusterom. Hvis de ikke gjør det godt igjen i løpet av perioden, vil
straff komme over dem, og de vil ikke bli gitt ytterligere utsettelser.
59.
Dette
er hva som skjedde i tilfellet med byer som ble ødelagt for deres
misgjerninger, etter at mange advarsler av deres kommende ødeleggelser.
60.
Kom
i hu beretningen av Moses da han sa til sin følgesvenn "Jeg vil ikke
stoppe før jeg kommer til stedet der de to elver møtes, uansett hvor lang tid
det måtte ta meg"
(Før
er person mottok gaven av guddommelig veiledning, levde han som medlem av hans
samfunn med den forskjellen at han ikke var fornøyd med samfunnets tro og
levesett. Han lengtet etter å finne sannheten til han ble begavet med
veiledning og da ble han fornøyd (93:7). Dette er illustrert i historien om
Moses i versene referert ovenfor.)
61.
Da
de nådde målet, ble de en stund på en stein ved elvebredden. Når de gjenopptok
sin reise, glemte de å ta med seg fisken som de hadde fanget. Fisken som var i
live gled sakte tilbake i vannet.
62-63.
Da
de fortsatte videre sa Moses til sin følgesvenn "Bring meg min frokost for
jeg føler meg sliten." Følgesvennen svarte "Vet du hva som har
skjedd? Når vi lå på steinen, glemte jeg å ta meg av fisken, og den tok sin vei
mot havet. Det er rart at jeg glemte å nevne dette for deg. Jeg kan ikke by noe
annet unnskyldning enn at det var Shaitan som fikk
meg til å glemme det."
64.
Moses
sa: "Det virker for meg at dette stedet var nøyaktig det vi hadde lett
etter." Dermed begynte de å gå tilbake i deres fotspor.
65.
Der
fant de en av våre tilhengere som Vi hadde gitt Vår gunst og kunnskap til, i
henhold til Våre lover.
66.
Da
han var i ferd med å reise, sa Moses: "Kan jeg følge med deg slik at du
kan formidle noe av din kunnskap til meg"?
67-68.
Han
sa: "Jeg har ingen innvendinger mot det, men det jeg har forstått i den
korte perioden du har vært sammen med meg, er at du ikke kan følge trinn. Når
du kommer til å se noe som du ikke kan forstå, vil du komme med innvendinger.
"
69.
Moses
svarte: "Om Gud vil, vil du finne meg tålmodig, og jeg skal ikke være
ulydig mot deg i noe."
70.
Han
sa: "Hvis du så er bestemt på at du kan følge meg, så må du ikke stille me
spørsmål om noe før jeg selv har forklart det til deg."
71.
Så
gikk de begge sammen ombord i en båt og Moses innså at hans følgesvenn hadde
laget et hull i den. Han sa: "Har du laget et hull i båten så du skal
drukne i den? Du har begått en meget alvorlig handling."
72.
Han
sa: "Sa jeg ikke til deg om at du ikke kunne holde trinn med meg"?
73.
Moses
sa: "Ta meg ikke fatt for min glemsel, og ikke vær streng mot meg."
74.
De
kom ut av båten og gikk litt før de møtte en ung person som følgesvennen til
Moses drepte på stedet. Moses sa til ham: "Du har drept en uskyldig gutt
som ikke var skyldig i drap. Du har virkelig gjort en fryktelig ting."
75-76.
Han
sa, "Har jeg ikke fortalt deg at du ikke kan holde trinn med meg? Moses
sa: "Om jeg skulle spørre noe igjen fra nå av, så trenger du ikke å ha meg
med. Jeg vil da ikke ha noen unnskyldning å tilby."
77.
Så
gikk de litt til, til de kom til byen. De ba folk om å gi dem noe å spise, men
ble nektet. Der fant de en vegg som var i ferd med å falle, og han (Moses sin
ledsager) rettet den opp. Derpå sa Moses: "Folk i denne byen behandlet oss
dårlig men du har gjort dem en gratis tjeneste. Om du hadde ønsket kunne du ha
forlanget lønn for det."
78.
Følgesvennen
til Moses sa at reisen nå var over. (Det du hadde spurt om skyldes
nysgjerrighet. Men nå har du reist innvendinger på hvorfor jeg gjorde min
tjeneste, ikke at jeg gjorde det, men på hvorfor jeg gjorde det gratis, som
betyr at fra ditt synspunkt, er det krenkende å gjøre trengende folk et gratis tjeneste. Dette utgjør en grunnleggende forskjell
på holdning og det er derfor jeg har sagt at vi ikke lenger kan være sammen.)
Nå skal jeg fortelle deg ting du var så utålmodig for å vite.
(Det virker som følgesvenn av Moses var en tjenestemann av høy rang fra staten som var klar over rådende forhold, og som også hadde juridisk myndighet til å avgjøre saker på egen hånd.)
79.
Når
det gjaldt båten så tilhørte den noen fattige menn som var på sjøen, og jeg
skadet den fordi (jeg vet at) bak dem var en hersker som hadde vane å
konfiskere enhver feilfri båt i området med makt.
80-81.
Når
det er snakk om gutten, hans foreldre var rettferdige og fredelige borgere og
vi hadde all grunn til å frykte at han ville involvere dem i sin åpne strid
(med loven) og fornekte all sannhet. Allah vil gi dem (ett barn) bedre enn ham
i hans sted som vil være bedre i kvaliteter og mer hengiven til dem.
82.
Når
det er snakk om veggen så tilhørte den to foreldreløse gutter i byen, og under
den lå det en skatt som deres rettferdige far hadde begravd slik som Forsørgeren
hadde villet, slik at når de ble gamle nok til full styrke, så kunne de ta den
ut og dermed kunne den bli en kilde til velsignelser for dem fra Forsørgeren.
(Dersom veggen hadde falt før tiden, ville skatten ha blitt blottet og tatt
bort av bygdefolket, så jeg reparert den, og skatten forble trygg.) Husk også,
at jeg ikke gjorde dette på eget initiativ, (men ifølge guddommelig veiledning).
Dette er forklaringen (av alle hendelsene) som du ikke var i stand til å bære
tålmodighet til.
83.
Du
budbringer, om de spør deg om Zulqarnain, så fortell
dem dette "Jeg vil fortelle dere noe om ham." (Han pleide også å
sette opp vegger til de fattige mennesker uten lønn, men i større skala.)
84.
Vi
hadde etablert hans myndighet i landet, og han hadde tilgang til alt han ønsket
seg.
85-86.
Så
la han seg ut på en reise og nådde stedet der solen gikk ned, og det viste seg
for ham at dette stedet var som en svart grumset sjø og fant et folk som bodde
i nærheten (som begikk alle mulige feilgjerninger). Han fikk i oppgave å
straffe dem eller behandle dem med vennlighet, avhengig av omstendighetene.
87-88.
Han
sa: "Jeg skal sannelig straffe den som begår urett. Denne straffen vil han
få både i denne verden og i det hinsidige hvor denne straffen vil bli gjort
enda hardere. Men for han som tror på lovene av Allah og begår rettferdige
gjerninger, han skal få god avkastning og hans liv vil bli gjort lett for
ham".
89-90.
Så
fulgte et annet kurs østover mot den stigende solen til han kom over et folk
som levde under åpen himmel og ikke hadde noe beskyttelse mot solen.
91.
Han
forlot dem i denne tilstanden, fordi han var så godt utstyrt at han ikke forventet
noe fare fra dem.
92-93.
Så
fulgte han et annet kurs til han kom til en dal mellom to fjell. Der fant han
et folk som ikke kunne forstå alt som ble sagt til dem.
94.
De
sa til Zulqarnain (selvsagt gjennom tolk) Gog og Magog skapte kaos i landet.
Hvis du kunne lage en voll mellom oss og dem, ville vi betale deg med verdier.
95.
Zulqarnain sa: "Hva min Forsørger har skjenket meg er bedre enn
deres belønninger (dere er et undertrykt folk, og det er min plikt å hjelpe
dere mot undertrykkerne). Dere skal sørge for arbeidskraft, og jeg vil sette
opp en barriere mellom dere og dem."
96.
Bring
meg blokker av jern. De gjorde så. Når avstanden mellom de to fjellsider var
fylt, sa han til dem "Blås." Da jernet ble varmt og rødt, sa han
"Bring meg smeltet kobber som jeg kan helle over det."
97.
Gog
og Magog var deretter ikke lenger i stand til å
skalere det og heller ikke i stand til å grave dem gjennom det.
98.
Zulqarnain sa til dem: "Dette skyldes velsignelsen fra min
forsørger. Veggen er tilstrekkelig sterk til å tåle naturkatastrofer.
(Ingenting annet enn loven av min Forsørger kan rive den."
99.
(Det
Zulqarnain hadde sagt var sant.) En tid skal komme da
slike midler til å forsvare seg, ikke vil holde. Ulike nasjoner vil løpe om
hverandre som havets bølger.
100.
Det
vil være ilden i helvete overalt på grunn av gale menneskelagde systemer (f.eks.
nasjonalisme og sekularisme) som er motsetninger til systemet basert på
guddommelige lover.
101.
Deres
øyne hadde unnlatt å legge merke til advarsler gitt av Allah, og de hadde
nektet å høre på dem.
102.
Etter
å ha fortalt denne historien kan du nå spørre disse menneskene som avviser Våre
lover, om de kan bli vellykket etter å adlyde menneskeskrevne lover i
motsetning til Allahs. Brannen i helvete er klar til å ønske alle de som
fornekter sannheten velkommen.
103-106.
Spør
dem: "Burte Allah fortelle dere om dem som
opptrer på en slik måte at alle deres handlinger blir bortkastet? Det er de som
kaster bort deres innsats i jakten på det eksisterende livet i deres feilaktige
tro at det de gjør er helt rett. Disse er de som avviser konsekvensloven av
deres Forsørger og som tror at de ikke trenger å innse sannheten. Alle deres
innsats skal gå bortkastes i den grad at de ikke vil ha noe godt å fremlegge på
dommedagen. Jahannam skal bli deres oppholdssted fordi de nekter å tro på Våre
lover og behandler Våre budbringere med hån."
107-108.
Så
langt det gjelder de som tror er Allahs lover og handler med rettferdighet, de
skal ha hager av Jannah å gå inn i. Der skal de bo som gjester (av Allah). De
kommer ikke til å ønske noe annerledes der.
109.
Du
budbringer, si til folket i verden: "Selv om havet ble til blekk som
skulle skrive ned ord av min Forsørger, så ville havet tømme seg mens ordene av
min Forsørger skulle fortsette å komme). Og selv om vi skulle legge til like
mye i tillegg. "
110.
Og
fortell dem: "Jeg er et menneske som dere, bare med den forskjellen at det
har blitt åpenbart for meg at all myndighet ligger hos Allahs lover. La den som
tror på Hans konsekvenslov gjøre det som er rett, og ikke adlyde andre enn
Allah, og dermed etablere noe tilknytning til Ham."
