|
|
|
|
|
|
SURAH 07: Al-Araf
1.
Dette sier Allah som er den allvitende, den vise og innsiktsfulle...
2.
Denne boken har blitt sendt ned til deg (Muhammed) slik at du kan advare de som begår fil og minne Momineen (troende) for deres ansvarsområder. Du blir nødt til å møte sterk motstand, men ikke bli forvirret av det.
3.
Dere troende, følg bare det som har blitt avslørt for dere av Gud og ikke følge en annen dere likestiller med Allah. Denne regelen for livets vei er klar, men folk generelt følger den ikke.
4-5.
De som tidligere avviste guddommelige lover, ble til slutt ødelagt. Destruksjon overtok dem om natt, eller når det var midt på dagen. (21:11-15). Da ropte de "vi var uten tvil de som begikk urett og fortjener nå denne straffen." (21:11-15).
6-7.
Deres ødeleggelse vil ikke bli vilkårlig. Vi vil spørre Våre Rusul om de hadde kommunisert budskapet til dem, og spørre dem om de hadde fått budskapet. Allah kjenner sannheten, men disse spørsmålene vil bli stilt for å oppfylle kravene av lov prosessen.
8-9
Liv og død av nasjoner bestemmes av deres egne gjerninger. Hvis deres gode gjerninger oppveier dårlige gjerninger, fortsetter en nasjon å blomstre, men hvis det motsatte er tilfelle, vil dette føre til nedgang og fall. På regnskapsdag vil handlingene til alle nasjoner bli veid. De som oppveier gode gjerninger overfor dårlig i skala, vil bli ansett som vellykket, mens de som oppveier dårlig gjerninger sammenlignet med de gode, vil bli tapere fordi de hadde oversett Vår budskap (101:7-8).
10.
Dere mennesker, Vi har etablert dere på jorden og forutsatt deres behov for livsopphold. Hvor lite takknemlighet viser dere til det.
11.
Utakknemlighet produserer uro i nasjoner. Dette illustreres ved historien av Adam som også har blitt fortalt tidligere (2:30-38). Vi skapte dere og formet dere. Den gang ba Vi Malaika om å bøye seg for Adam som representerte menneskeheten. De alle bukket, men ikke Iblees. Han var ikke blant dem som underkastet seg.
12.
Allah sa til Iblees: “Hva hindrer deg fra å bøye deg for Adam, da Vi har bedt deg om å gjøre det?" Han svarte: "Jeg er bedre enn han. Du har skapt meg av ild og ham av leire”.
13.
Allah sa: "Dette kan ikke være et gyldig bevis på din overlegenhet. Du brikke vise arroganse. Ved å gjøre dette, har du degradert deg selv. Du kan derfor ikke lenger være blant dem som underkaster seg for Våre lover og adlyder min ordre."
(Forekomst av fødsel i en bestemt familie, klasse eller rase er ikke et kriterium av overlegenhet eller underlegenhet. Den eneste måten å hevde suvereniteten på er ved å gjøre gode gjerninger. Alle mennesker er like verdig respekt (17:70))
14-15.
Han sa: "Gi meg pusterom så lenge det er mennesker på jorden." Allah sa: "forespørselen innvilges (15:35-39 og 38:77-79)."
Mennesker kan undertrykke, men kan ikke eliminere onde krefter (15:40, 38:83).
16-17.
Iblees sa: "Du har ført meg på villspor. Du gjorde dette på grunn av Adam. Jeg vil sitte i bakhold for dem (mennesker) på rett vei. Jeg skal komme over dem forfra, bakfra, fra høyre og fra venstre.” Dermed vil du ikke finne mange som skulle være trofaste mot deg."
18.
Allah sa: "Forsvinn herfra, foraktet og forvist! Av dem som følger deg, vil jeg ganske sikkert fylle Jahannam. "
19.
Allah sa til Adam: "Du og din ledsager skal bo i Jannat og spise (konsumere) det dere måtte ønske dere. Men dere må bare ikke skape uenighet og forskjeller. Hvis dere gjør det, vil dere være slik dm som skape urettferdighet (2: 35) ".
20-21.
Shait'an hvisket forslag til dem begge, og som følge av disse forslag ble deres private deler avslørt (de ble sårbare) som tidligere hadde vært ubemerket. “Han fortalte dem: "Allah har pålagt denne begrensningen på dere slik at dere ikke skal få ubegrenset makt eller bli udødelige", og han sverget til dem begge, og sa "Jeg er deres oppriktige rådgiver".
(Ved å følge dårlige råd gjorde Adam (menneskeheten) nøyaktig det de ikke skulle, de gikk nær treet, dvs. de dannet grupper, skapte uenigheter og forskjeller. Ved å gjøre dette gjorde de seg selv sårbare. Men hver gruppe ønsker å regjere og mener at ved å satse på samhold vil dem miste sin makt. Dette sitter så langt inne i hjernen at alt annet virker feil).
22.
Med svik førte shaitan (menneskeheten) til deres fall og deres betydning av deres sårbarhet ble klart for dem. De begynte å dekke seg med løv i hagen. (Det vil si at de prøvde å rette opp skaden som var gjort) Og deres Rabb ropte til dem: "Har jeg ikke advare dere mot et slikt mønster av liv (splittelse og gruppedanning) og også fortalt dere at Shaitan var en erklært fiende? [* 3]."
(Mennesker har et sterkt ønske om udødelighet. Veien for å oppnå udødelighet foreskrevet av Allah er gjennom utvikling av selvet. De som kun tror på fysisk liv tror at de kan oppnå udødelighet gjennom deres etterkommere. Denne feilforestilling villeder dem fra den rette veien.
23.
De ropte "Du Vår Rabb! Vi har virkelig gjort urett mot oss selv. Med mindre du gir beskyttelse og barmhjertelighet til oss, vil vi bli ødelagt."
(Både Adam og Iblees nektet å adlyde Allah 's bud. Da Adam ble spurt av Allah hvorfor han ikke adlød, aksepterte adam sitt ansvar og angret for sin handling av ulydighet. Iblees, derimot, tok ikke ansvaret for denne handlingen, men sa at Allah selv hadde ført ham vill. Siden Adam akseptert ansvar for sine handlinger, eksisterte muligheten for hans reform. Hans omvendelse ble derfor godtatt. I motsetning til det ville ikke Iblees ta ansvar for sine handlinger. Dermed var det ingen mulighet for hans omforming. Denne historien illustrerer hvordan Koranen bekrefter ideen om fri vilje og avviser determinisme.)
24-25.
Allah sa til dem: "siden dere har akseptert ansvar for feil, er deres omvendelse akseptert. Men dere og alle andre mennesker må begynne livet fra et lavere nivå. Uenighet (og splittelse) som dere har forårsaket vil gjøre dere alle til hverandres fiender. Dere vil bo på jorden en stund og vil få hjelp med næring slik at dere kan være i stand til å utvikle dere og oppnå en høyere grad av livsstil.” Dere skal leve på jorden, og ende til dette, og ha bedre liv deretter."
26.
Dere mennesker vil starte livet på jorden fra et lavere nivå. Dette betyr ikke at jordiske ting er forbudt (7:32). De har sin nytte, og også deres estetiske verdi (3:13). Men den mest verdifulle av alt er tilknytning til guddommelige lover. Men bare de som reflekterer over det vil la seg merke av det.
27.
Dere mennesker, pass på at Shaitan ikke fører dere vill som han gjorde mot deres forfedre da de eksponerte sine sårbarheter. Shaitan og hans kompanjonger ser dere fra der hvor dere ikke kan se dem. De blir venner med dem som ikke tror på Allahs lover.
28.
Når slike mennesker begår noe uanstendighet, så sier de at deres forfedre hadde gjort det samme og det var sikkert Allah som befalte oss (gjennom våre forfedre) å gjøre det. Du Rasool, fortell dem at Allah aldri kommanderer uanstendighet. Ville du ha tilknyttet noe til Allah, som du ikke har kunnskap om?
29.
Fortell dem: "Min Rabb kommanderer bare det som er rett. Dere bør konsentrere dere om eksklusiv og oppriktig lydighet mot Allahs lover. På denne måten vil dere igjen oppnå paradisaktige liv som deres forfedre ble fratatt".
30.
Dette er hvordan Allah manifesterer den rette veien (den rette levemåten). Den ene gruppen følger denne banen, men den andre går på avveier. De sistnevnte er de som vurderer Shiatan til sin venn og narrer seg selv til å tro at de følger den rette veien.
31.
Dere mennesker, vær oppmerksomme på at attraktive ting i verden ikke er forbudt. De trenger ikke å stå i veien for lydighet mot Allah. Dere kan spise, drikke og bruke disse tingene, men ikke overskride grenser foreskrevet av Allah.
32.
Si til dem: "Hvem kan erklære Tayyab (varer av mat, ressurser) som er godt og sunt til å være forbudt når de har blitt gjort tilgjengelige for mennesker av Allah? I denne verden er disse tingene tilgjengelige for både troende og ikke-troende, men i det hinsidige vil disse kun være tilgjengelig for dem som tror. Derfor gjør vi Vår veiledning klar til et folk som forstår."
33.
(Muhammed) Fortell dem: "Min Rabb har erklært følgende som Haram (1) usømmelighet - i handling eller tanke, (2) alle disse tingene som svekker menneskelige evner, (3) Urettferdig opprør (4) assosierer andre myndigheter til Allah. Allah har på ingen måte godkjent dette, og (5) tilknytter ting til Allah som du ikke har noen kunnskap om."
34.
Mitt lov er at så lenge folk følger den rette veien, oppnår de velstand, men hvis de avviker fra det, møter de gradvis nedgang før de blir innhentet av døden. Denne perioden (av gradvis nedgang) refereres til, som da folk verken kan sinke eller ha fremskritt.
35-36.
Dere mennesker, Våre sendebud kommer til dere og kunngjør Våre direktiver. Den som overholder seg til disse og lever rettferdig liv ved å gjøre edle gjerninger som er sunne og konstruktive for ens eget selvbilde, så vel som for samfunnet, vil være fri for frykt, sorg og angst. Men de som diskrediterer dem og behandler dem med arroganse, skal innta deres plass i Jahannam.
37.
Hvem kan være mer Zalim (på feil sti) enn en som lurer inn løgn om Allah og diskrediterer Hans lover? I perioden for avskrivinger av gale handlinger dere har gjort i deres fysiske liv i henhold til Allahs lover, vil dere enda ha frist. Når deres periode av livet slutter, vil Mine Malaika komme til dere og spørre dem: "Hvor er de som dere pleide å kalle på foruten Allah?" De vil si: "De har alle forlatt oss", og Vi vil vitne at de er Kafireen.
38.
Allah vil si til dem: "Dere bør bli medlemmer av grupper av Jinn (fremmede) og Ins (kjente) som har gått foran dere til helvete." Ulike grupper vil innta helvete ene etter den andre. Når en ny gruppe kommer inn, forbanner den gruppen foran. Når de er alle samlet, sier den siste gruppen som peker grupper foran seg "Vår forsørger, det er disse menneskene som hadde villedet oss, gi dem dobbelt straff." Allah vil si: "Alle dere vil ha dobbel straff - ett for å ha fulgt feil vei, og den andre for å villedet andre (16:25)". Alt dette er dere ikke klar over.
39.
De som kommer til helvete tidligere en andre vil si til dem: "Dere er ikke bedre enn oss, så dere bør få straff dere har fortjent."
40-41.
De som diskrediterer Våre lover og behandler dem med arroganse vil aldri motta de velsignelser som er resultat av å adlyde Allah 's lover. Ei tvunnet tau kan passere gjennom et nåløye, men det vil ikke være mulig for dem (som nekter) å oppleve Jannat. Dette er hvordan de med feil blir belønnet. For dem er ild i Jahannam som sete de sitter på og teppe de dekker over seg. Slik blir de som begår urett straffet.
42.
I motsetning til dem har vi dem som tror og gjør gode ting og ikke overskrider grensene pålagt dem. Vi pålegger bare restriksjoner på en person for å utvide hans Nafs. Disse personer er de innsatte i Jannat (2:286, 6:153), og der skal de forholde seg.
43.
I jordiske liv skjuler mennesker mange negative følelser som de har overfor andre, selv om de kan ha vennskapelige relasjoner med dem. Det blir ingen slike følelser blant bosatte av Jannat hvor bekker (av lykke) vil flyte. (Velsignelser av en slik sosial orden ville være evigvarende!) De vil si: "oppriktig ros tilhører Allah som har guidet oss til et slikt mål. Uten guddommelig veiledning ville vi aldri ha nådd dette stadiet. Denne sannheten ble brakt til oss av Allahs Rusul. Det skal bli ropt: "Dette er Jannat som dere har arvet, og siden dere har arvet denne Jannat som følge av deres gode gjerninger, vil dere ikke bli utvist fra det."
44-45.
Beboere i Jannat vil rope ut til beboere i Jahannam "Vi har fått det som Allah lovet oss. Har dere fått det Allah lovet dere? De vil svare: "Ja! de som begår urett har blitt fratatt alle disse velsignelsene. Det er de som snudde andre vekk fra banen til Allah. De vridde og forskjøvet den rette og klare Deen av Allah og trodde ikke på konsekvensloven og livet heretter."
46.
Mellom folk boende i Jannat og Jahannam vil det være et slør (57:13). På høyere planer vil det være folk med innsikt som vil gjenkjenne andre ved deres ansikt. De skal hilse dem, som i beregningen deres er verdig til å entre Jannat med "Salaam.” (2:143, 4:41, 56:10-11).
(Overfladisk sett er alle mennesker like. Imidlertid skiller deres syn på livet dem fra hverandre. Dette er hva som menes med sløret.)
47.
Når de vil vende blikket mot beboere i helvete skal de rope ut: "Vår Rabb, ikke gjør oss til ledsagere av de som begår urett."
48-49.
Folk på høyere plan (høyere rang) vil gjenkjenne en annen gruppe og si til dem: "Det dere samlet og på grunn av det dere var arrogante, har vist seg til å være til ingen nytte for dere" og pekende til beboerne av Jannat vil de si: "er ikke disse menneskene de som dere pleide å sverge ved at Allah aldri vil skjenke Hans velsignelse på dem? De er nå i Jannat hvor det er ingen frykt, sorg eller angst."
50-52.
Beboerne av Jahannam vil si til beboerne av Jannat "Gi oss noe av de livgivende ressurser eller bestemmelser skjenket til dere av Allah." De vil svare: "Allah har forbudt disse tingene for Kafireen som forvandlet deres Deen til lek og tidsfordriv og som var bedratt av attraksjonene av fysiske liv. De avviste Allahs lover og reflekterte ikke alvorlig på at en dag måtte de konfrontere konsekvensene av sine gjerninger. Dette er derfor de har blitt fratatt Allahs velsignelser. Vi hadde gitt dem en tydelig bok for å forklare Våre lover, som var en velsignelse og Rahmat for dem som trodde på det.” Men de avviste det.
53.
Det faktum at de ikke tror, betyr at de forventer konsekvenser av sine gjerninger for å komme foran dem i synlig form. Når konkrete resultater av deres gjerninger kommer foran dem, vil de roper ut i fortvilelse: "Allahs Rusul kom til oss og advarte oss, men vi tok det ikke på alvor. Er det noen meklere som vil mekle på våre vegne? Eller er det mulig at vi kan bli sendt tilbake til å handle annerledes enn den måten vi handlet i våre tidligere liv (tidligere livsstadier)? "Dette vil ikke være mulig. De vil ha bygget opp disse ødelegger for seg selv. De vil kun møte det de hadde fabrikkert.
54.
Du Rasool, fortell dem at Rabb er den som har skapt universet i seks evigheter og holdt kontroll over det (10:3). I samsvar med hans lover, dreier planetene seg på en slik måte at dag og natt følger hverandre i rask rekkefølge. Solen, månen og andre stjerner adlyder kun hans ordrer (følger hans lover). Noter dette! Domenene av både Khalq og Amr tilhører Allah, som er kilden til alle velsignelser og Rabb av alle verdener.
55.
Påkall din Rabb i ydmykhet fra innsiden (6:63). Han liker ikke de som ikke legger merke til riktig myndighet.
56.
Etter at Koranens system har gjenopprettet orden i landet, bør ingenting bli gjort for å forstyrre den. Hvis du er redd for å miste noe eller har lyst å vinne noe - i begge tilfeller må du handle i henhold til Allahs lover. Allahs velsignelse er nær dem som lever et balansert liv i samsvar med Hans lover.
57.
Allahs velsignelse omfatter næringsmidler som Allah gir til sine skapninger uten deres innsats. Dette er illustrert med et eksempel hentet fra en verden av naturfenomener. Vind kommer med budskap om at velstand skal følge. Den har med seg fuktladet skyer som beveger seg mot dødt land for å helle vann over den. Dette er hvordan Allah gjenopplever det som er død. Dere bør reflektere over dette.
58.
Dette er det samme regnet som faller på alle land. Ved det mottakelse produserer rik jord overflod, mens jord som ikke er så rik produserer lite. Likeledes gjelder veiledningen. Den mottas av alle, men ulike mennesker reagerer annerledes og får ulike resultater. På denne måten gjentar Vi Våre direktiver på ulike måter slik at personer som ønsker at deres innsats bør bære rikt frukt, skal få deres veiledning.
59.
Historier av tidligere profeter og deres folk har blitt fortalt for å illustrere det som har vært nevnt før. Til å begynne med, sendte Vi Noa til hans folk som sa til dem: "Overhold bare lover fastsatt av Allah. Utenom Ham er det ingen autoritet. Hvis dere skulle bryte hans lover, frykter jeg en streng straff på en forferdelig dag til dere."
60.
På dette sa høvdingene og de eldste av dem "Vi ser at du har falt i opplagt feiltakelse."
61-62.
Noa sa: "Jeg har ikke gjort noe feil. Jeg er en Rasool fra Forsørgeren av alle verdener, og har kommet for å kommunisere Hans beskjed til dere. Jeg gir dere min oppriktige råd basert på kunnskap fra Allah, som dere ikke har. "
63.
Lurer dere på hvorfor Allah har valgt en person fra blant dere som Hans Rasool til å advare dere om konsekvensene av gale handlinger og be dere følge Hans lover slik at dere kan motta Hans gunst?
64.
Men de behandlet ham som løgner. Da flommen kom, ble han og de som var i arken med ham reddet. De som avviste hans budskap druknet fordi de oppførte seg som blinde.
65.
På lik måte sendte Jeg Hud til folket Aad, som var en av deres egne. Han sa til dem: "mitt folk, adlyd kun Allahs lover. Utenom hans lover finnes ingen annen autoritet. Vil dere ikke være oppmerksomme på konsekvensene av ikke å adlyde Ham?
66-69.
De vantro høvdingene og de eldste av deres folk sa "Vi tror at du lider av ustabil sinn og vi er sikre på at du er en løgner. Han sa "mitt folk, jeg lider for sikkert ikke av usunn sinn. Jeg er en Rasool fra Forsørgeren av verdener (og min oppgave er) å kommunisere Hans budskap til dere. Jeg gir dere min oppriktige og velmenende råd. Lurer dere på hvorfor Allah har valgt en person fra blant dere som Hans Rasool, så er det for å advare dere mot konsekvensene av uriktige gjerninger. Husk at Allahs velsignelse ligger i å forvandle dere til etterfølgere av folket til Noa og begave dere rikelig med makt. Vær takknemlige for Allahs gunst, slik at dere kan blomstre".
70.
De sa: "Du kommer til oss for å fortelle at vi skal gi opp gudene våre og at våre forfedre dyrket og adlydte Allah? Vi avviser det du sier. Påfør oss straff som du truer oss med hvis du er en sannferdig person."
71.
Han sa: "Deres straff har allerede begynt i at dere mistet fornuften. Dere krangler med meg over kun navn som dere og deres fedre har utviklet, noe dere ikke har noe tillatelse til fra Allah. Vent og se det som følger. Jeg vil også vente og se.
72.
Og av Vår gunst beskyttet Vi ham og de som var på hans side fra straff og drev dem vekk som forkastet Våre lover. Disse var de som aldri ville ha trodd.
73-74.
Til stammen Thamud, sendte vi Saleh, som var en av dem. Han sa til dem: "Mitt folk, adlyd kun lover av Allah uten unntak. Dere harnå blirtt konfrontert om dere tror på Allahs lover eller. Her har dere en kamel som tilhører Allah. La den beite fritt på Allahs jord uten å skade henne. Hvis dere skulle skade den, vil en få en fryktelig straff. Husk at Allahs velsignelse ligger i å gjøre dere etterfølgere til folket Aad. Han har bosatt dere så godt i dette landet hvor dere har bygget slott på slettene og hugget ut hus i fjell. Husk alle fordeler som dere har mottatt fra Allah, og ikke spre uorden i landet.
(Detaljene i denne fortellingen er gitt i ulike kapitler f. eks (11:61-68, 26:141-159, 27:45-53, 91:11-15).)
75-76.
De stolte høvdingene og de eldste svarte ikke Saleh, men sto mot de som var ydmyke blant de troende. "Er dere sikre på at Saleh er en av Allahs Rasool?". De svarte: "Vi tror på sannheten i hans budskap". De som var oppblåst av stolthet sa: "Dere får tro om dere vil, men vi gjør ikke det."
77.
De (brøt sin avtale med Saleh og dermed) opprørte mot budet av deres Forsørger. De skjærte hasene over på denne kamelen og sa til Saleh: "Bring straffen som du har truet oss med, hvis du virkelig er en budbringer av Allah".
78.
Derpå grep et jordskjelv dem uten noe varsel, og neste morgen ble de funnet liggende ansikter nedover i deres boliger.
79.
Saleh hadde allerede vendt seg bort fra dem og sa "mitt folk, jeg har levert dere meldingen fra min Forsørger og gitt dere min oppriktige råd. Men dere liker ikke de som ønsker deres beste.
80-82.
Likeledes ble Lot sendt til sitt folk som sa til dem "dere begår usømmeligheter som aldri ble begått før av noen mennesker. Dere går etter menn med begjær i stedet for kvinner. Dere er et folk som har blitt vant til unormal atferd.
83.
Vi reddet Lot og hans tilhengere, men ikke hans kone fordi hun var en av dem som hadde ligget etter (for forståelse).
84.
Og Vi regnet et regnskyll av randen stein på dem (11:82, 54:34). Så vurder selv den forferdelige slutten av slike kriminelle.
85-87.
Vi sendte Shuaib til folket Medina som var en av deres egne. Han sa til dem: "mitt folk, adlyd kun Allahs lover fordi ingen andre enn utenom Han har slik autoritet. Det har kommet et klart besjed til dere fra deres forsørger. Gi fullt i mål og i vekt. Ikke spre bedrageri fra det som skyldes andre. Ikke forårsak uorden i landet etter at orden er restaurert. Dette vil være i deres egen interesse hvis dere bare tror på det (83:1-3). Ikke sitt i bakhold på stier som fører til sannheten og hindre de som tror på det, og ikke prøv å gjøre banen til Allahs lover skjeve. Husk at da dere var få, mangfoldet Han dere og se selv hva som ble resultatet av dem som skapte uorden. Noen blant dere har trodd på meldingen som jeg har sendt, mens andre har avvist den. Så vent å se hvordan Allah dømmer mellom oss, for Han er den beste av alle dommerne."
88-89.
Høvdinger blant sitt folk (som var beruset av makt og rikdom) sa arrogant: "Shuaib, du vil opptre klokt om du vender tilbake til vår levemåte, ellers vil vi utvise deg og dine etterfølgere". Han sa "Skal vi vende tilbake til en levemåte som vi nå avskyr? Hvis vi skulle gjøre noe slikt etter at Allah har ført oss vekk fra det, ville det samsvare med å lure inn løgn med Allahs ordre. Vi vil aldri gjøre noe slikt. Vi følger kurset utformet av Allah som har kunnskap om alt. Vi setter lit til ham". Shuaib retter seg deretter til sin Forsørger og sa: ”Døm rettslig mellom oss og våre motstandere. Du er den beste av alle til å dømme".
90.
Høvdinger blant deres folk som var bestemte på å fornekte sannheten sa til sitt folk: "Hvis dere følger Shuaib, vil dere for sikkert være blant tapere til slutt."
91.
Derpå grep et jordskjelv dem uten varsel, og neste morgen ble de funnet liggende ansikter nedover, i deres boliger.
92.
De som hadde motsagt Shuaib (ble ødelagt) som om de aldri hadde eksistert! De som hadde motsagt Shuaib, beviste seg til å være de sanne tapere.
93.
Shuaib hadde allerede vendt seg bort fra dem og sagt "mitt folk, jeg har videreformidlet direktivene fra min Forsørger, og gitt dere oppriktige råd. Dere har ikke hørt på meg (og dermed blitt ødelagt). Hvordan ellers skulle jeg ha sørget for å redde dere som ikke gjorde annet enn å fornekte sannheten?"
94-95.
Det har blittgitt noen eksempler over som er hentet i fra fortellinger av noen profeter. Men det er et faktum at enhver gang Allah sendte en Rasool til et folk, behandlet de ham på samme måte. De som avviste sin Rasool ble først varslet ved hjelp av mindre prøvelser slik at de kunne vendte seg til Allahs lover. Noen av dem hørte på advarselen og ble velstående. Etter en stund begynte de å si at historien om deres forfedre avdekket at slike endringer i fremtiden forekommer som en selvfølge, og gikk dermed tilbake til deres tidligere levemåter. Derpå ble de beslaglagt uten varsel.
96.
Hvis disse menneskene hadde hatt tro og levd opp til Allahs lover, ville velsignelser av denne verden og det hinsidige vært tilgjengelige for dem. De avviste disse lovene og Allah belønnet dem med nettopp det de hadde gjort seg fortjent til. (5:66, 7:4).
97-99.
Hvordan kan disse menneskene føle seg trygge på at de ikke vil bli påført straff mens de sover eller leker i løpet av dagen? Hvordan kan noen se bort fra Allahs plan og føle seg sikker på at han vil unnslippe konsekvensene av sine handlinger? Bare de som er bestemte på selvødeleggelse kan føle seg sånn.
100.
Har ikke de som er etterfølgere til tidligere nasjoner lært noe fra dem om utfallet av å ikke adlyde Allahs lover? Den første konsekvensen av å ikke ta hensyn til disse lovene er at folk mister evnen til å forstå.
101-102.
Dette er kun noen historier av noen utvalgte folk, som Vi nå har fortalt deg, du Rasool. De som hadde umiddelbar reaksjon på å avviste disse lovene uten å reflektere over budskapet, forholdt seg til deres stand ut av stahet. Dette er hvordan evnen til å forstå går tapt. De fleste av dem hadde gjort en pakt med Allah, men kunne ikke stå på den lenger.
103.
Etter tidligere budbringere, sendte Vi Moses med klare instruksjoner til Farao og hans adelsmenn, men de gav ham ikke riktig behandling. Betrakt selv det som ble slutten av slike Mufsideen.
104-105.
Moses sa "Farao, jeg er Rasool fra Forsørgeren av verdener. Jeg har innen behov om å fortelle de Anne enn de om er sant om Allah. Jeg har fått en klar dom fra Allah som sier at ingen person kan holde en annen under hans makt. La derfor Bani-Isr'ael dra med meg (slik at de kan føre et liv i frihet etter Allahs lover (44:18))"
106.
Farao svarte: "Hvis du er sannferdig og har ført en dom fra Allah, vis det til oss."
107-108.
Moses forklarte dem om ødeleggende konsekvenser når en ikke etterlever Allahs lover, og de velsignelser som tilfaller dem som holder seg til disse lovene (20:17-21, 26:32-33, 28:32 ).
109-110
Adelsmennene av Faraos råd rådet seg imellom. "Moses er sannelig en svært listig og svikefull mann. Det høres ut som om han er ute ette makten i landet og ekskludere oss."
111-112.
Så snudde de seg mot Farao og sa: "Ignorer Moses og hans bror for en stund. Send menn til ulike byer for å bringe alle prester med kompetanse."
113.
Prestene kom og sa til Farao: "Hva skal være vår belønning hvis vi overbemanner Moses?"
114.
Farao svarte: "Visst vil dere motta en belønning, og i tillegg vil dere bli hevet i rekkene over de nærmeste av meg."
115.
De sa til Moses: "vil du starter debatten eller skal vi?"
116.
Moses sa til dem: “dere kan starte." De presenterte deres sak på en slik måte at folk ble trollbundet. De slo dem med ærefrykt ved å forklare konsekvensene av motstanden mot Farao, og slik kastet de et nettverk av store svik.
117.
Vi ba Moses om å ikke miste motet, men å presentere sin sak så bestemt han kunne. Resultatet ble at trollbindende argumenter av prestene, ble overvunnet.
118-119.
På denne måten fikk sannheten overtaket over det som var falskt. Prestene ble beseiret på stedet og de trakk seg ydmyket.
120-122.
Prestene anerkjente sannheten og sa "Vi tror på Forsørgeren av alle verdener til å være Forsørgeren av Moses og Aron".
123-124.
Rasende Farao sa: “dere har plott enige med Moses uten min tillatelse. Det virker som om dere tar parti med ham, og planlegger å styrte mitt styre i ledsag med ham. Dere vil snart vite konsekvensene av konspirasjonen deres. Jeg skal kutte av hendene og føttene deres i belønning og deretter korsfeste dere alle."
125-126.
De sa: "Du kan gjøre hva du vil. Din makt strekker seg kun til våre fysiske liv (20:72). Din sak samt vår vil til slutt bli bestemt ifølge Allahs konsekvens lov. Du ønsker å hevne deg på oss fordi vi har erklært to på den klare meldingen gitt av vår Forsørger, så snart den kom til oss." Da ba de til Allah: "Vår Forsørger, gi oss så pass mye tålmodighet og konsistens at vi skal kunne fortsette vår lydighet til dine lover så lenge vi lever."
127.
Adelsmennene sa til Farao "Vil du tillate Moses og hans folk til å spre uorden i landet og gjøre hån om deg og dine guder?" Farao svarte: "Jeg har bestemt hva jeg skal gjøre med dem. Jeg skal fornedre respekterte medlemmer av deres samfunn som har mot og vitalitet, og som utgjør en fare for oss. Derimot skal jeg heve dem som er blottet for slike kvaliteter. De er underkastet oss og vi har total makt over dem” (2:49, 40:25).
128.
Moses sa til sitt folk "Ikke vær redd for Faraos trusler når dere likevel har bestemt dere for å følge Allahs lover, men hold ut standhaftig. Allah som den eneste autoritet, har formet sine lover til det beste for menneskeheten. Den som adlyder disse lovene oppnår ære og autoritet, og den som bryter dem berøver seg av myndighet og makt (3:25). Dette er hvordan disse sakene er avgjort i siste instans (21:105)."
129.
Folk sa til Moses: "Vi var undertrykt før du kom hit (ved din ankomst fikk vi håp). Men ved å ta et standpunkt mot Farao har du skapt nye problemer for oss." Moses sa til dem "Deres tidligere problemer skyldtes at dere var bundet med makt. Men vanskelighetene dere står overfor nå er for bli være fri. Hvis dere fortsatt står standhaftige, vil dere se hvordan fienden vil bli ødelagt i løpet av kort tid og dere vil få muligheten til å styre i landet i hans sted. Så skal Allah se hvordan dere frikjenner dere i deres egne roller."
130.
I begynnelsen ble Faraos folk advart ved hjelp av mindre ulykker som år med hungersnød og knapphet på mat, slik at de kunne gjøre bot for sine feilgjerninger.
131.
Når gode tider kom, tilskrev Farao og hans folk disse til seg selv. Men da ulykkelige tider kom ble de tilskrevet den dårlige nærvær av Moses og hans tilhengere. Det som de antok til å være dårlig, var resultatet av deres egne handlinger i henhold til konsekvensloven (3:164, 4:62-79, 42:30). Men de fleste av dem forstår ikke dette!
132.
Farao og hans folk sa til Moses: "uansett a slags trolldom du skulle prøve å skremme oss med, la vi oss ikk bli skremt, og vil dermed aldri bekjenne tro."
133.
I følge Vår konsekvens lov erfarte de ødeleggelser fra alle kanter av alle typer som resultat av deres egne feilgjerninger. De erfarte ødeleggelser som å miste det ytterste laget av beskyttelse i samfunnet, personer begynte å ødelegge deres samfunn innvendig, Flere systemer ekspanderte og dermed kollapset. På denne måten møtte dette samfunnet store skader på nasjonens kropp. Men selv da, fortsatte de å være arrogante og ville ikke akseptere islamsk leveregler som skal gjelde i et samfunn.
134-135.
Når noen av disse ulykker rammet dem, sa folket til Moses: "Moses, be for oss til din Forsørger som du sier du har en tilknytning til. Hvis Han redder oss fra denne nøden, kommer vi til å akseptere det du sier og, la deg ta med deg Bani-Isr’ael." Men når Allah ga dem frist slik at de kunne klare å unngå uunngåelig undergang som kom mot dem, brøt de sine løfter.
136.
Dermed påførte Vi våre lover av gjengjeldelse på dem og fikk dem til å drukne i havet, fordi de hadde gjentatte ganger motsagt Våre meldinger som de faktisk ikke brydde seg om.
137.
Makt ble tatt bort fra deres hender og muligheten til å styre de østlige og vestlige deler av landet som var rike på naturressurser, ble gitt til dem som de hadde svekket og gjort maktesløse. Dermed oppfylte Allah Hans ord gitt til Bani-Isr’ael fordi de hadde møtt hver enkel konfrontasjon standhaftig. Og Vi ødela Farao og hans folk fullstendig, samt alle strukturer de hadde reist.
138-141
Bani-Isr’ael ble ført over havet til et sted hvor innbyggerne var viet til tilbedelse av noen av sine idoler. De sa til Moses: "Moses, gi oss en gud som de har. Moses svarte: Dere er en meget uvitende folk. Måten disse avgudsdyrkere følger vil helt sikkert ødelegge dem siden de tydeligvis er på feil vei. Kunne jeg søke for dere guder andre enn Allah som har opphøyet dere over andre mennesker? Han reddet dere fra folket til farao som hadde utsatt dere for alvorlige vanskeligheter, nedverdiget de respektable medlemmer blant dere og blottet dem for mot og livskraft (7:127). Således gjorde Allah dere en stor tjeneste." (2:49, 40:25).
142.
Da hendte det slik at Moses som per Vår kommando forlot sitt folk i tretti netter og Jeg la til dem ti, hvor begrepet førti netter satt av hans Forsørger var oppfylt. Mens på vei, sa Moses til sin bror Haron "Ta min plass blant folket og hold dem på rett vei. Vokt for de som kan lage ugagn” (20:85)
143.
Moses forberedte seg for mottak av direktivene som Allah åpenbarte til ham og sa: ”Min Forsørger, vis deg for meg slik at jeg kan se deg." Allah svarte: ”Du skal ikke se meg, men se mot fjellet, dersom det står fast på plass så du skal se meg. Når Allah avslørte hans storhet på fjellet, og førte til at den smuldrer i stykker, falt Moses i en besvimelse. Da han kom til seg selv, utbrøt han: ”Du er langt over det vi kan forestille. Jeg vender til deg i anger og er den første av dem som tror ".
(Naturen av forholdet mellom profeter og Allah, og modus for kommunikasjon av åpenbaring er forhold som ikke kan forstås av andre enn en profet selv.)
144.
Allah sa til Moses: "Vi har allerede prioritert deg over andre ved å gi deg Vår åpenbaring og betrodd deg til gjennomføringen av Vår plan. Hold derfor fast ved det Vi har avslørt og vær blant dem som er takknemlige."
145.
Moses skrev Våre instrukser på tavlene slik at han kunne forstå deres betydning. Allah instruerte ham: "Hold fast ved dem og be folk følge det som er best egnet i henhold til situasjon ut av disse gode bud gitt for veiledning, og Vi skal snart vise dere resultatet av de om ignorer dem."
146.
Ifølge Hans konsekvens lov vil Allah legge vekk de som vender seg bort fra hans budskap og utøver urettferdig makt. Uansett hvor tydelig direktivene er, vil de ikke tro. De er så opptatt av sin arroganse at selv om de ser den rette vei, så vil de ikke følge den. Men de vil følge den gale stien lett. De gjør dette fordi de motsier Vår budskap og reflekterer ikke over sannheten.
147.
Alle handlinger til de som diskrediterer Våre lover og nedsetter ideen om livet heretter, vil gå tapt. Vil de tjene noe annet enn det de har jobbet mot?
148.
Mens Moses var borte fra sitt folk, formet de et idol av en kalv, ut av deres ornamenter. Kalven var slik konstruert at den virket lav. Hadde de ikke vett til å innse at den kunne verken snakke til dem eller gi dem noe veiledning eller vise dem den rette vei? Likevel tok de det for å være et objekt for tilbedelse. Dermed havnet de i kategorien av Zalimeen.
149.
Da de innså deres feil, angret de og ropte: "Hvis vår Forsørger ikke viser sin gunst mot oss og beskytter oss (fra de onde konsekvensene av vår dårskap) kommer vi for sikkert til å være fortapt."
150.
Da Moses kom tilbake til sitt folk, følte han sinne og fornærmelse, og sa "Hvor feilaktig har dere handlet etter at jeg forlot dere. Dere fridde til en rask undergang fra deres Forsørger (20:86). "Han satte av tavlene og beslagla hans bror etter håret og trakk ham mot seg selv. Broren sa: "Du, sønn av min mor, ditt folk anså meg ikke til å være betydningsfull og hadde konspirert til å drepe meg. Ikke la mine fiender fryde seg over min skam og tell ikke meg blant de som handlet urett (20:94). "
151.
Moses ba til Allah: "Min Rabb, jeg søker din beskyttelse for meg og min bror. Vis oss begge din gunst. Hvem andre enn Deg skal vise oss tilgivelse? "
152.
De som hadde tilbedt kalven skal snart bli konfrontert av konsekvensene av sine feilgjerninger. De vil leve et mest ydmykende liv i denne verden. Dette er hvordan Allah rekompenser de som oppfinner løgner (2:54, 20:97).
153.
Men de som har gjort galt og angrer oppriktig og tror på Allah, får beskyttelse fra deres Forsørger.
154.
Da Moses sitt sinne stilnet, tok han opp tavlene som beskrev at det vil være gunst og veiledning for de som er bevist på konsekvensene av deres feilgjerninger.
155.
Moses valgte sytti menn fra blant hans folk til å møtes på et tidspunkt bestemt av Allah. Når tordnende støyen av jordskjelvet tok dem, sa han "Min Rabb, hadde det vært i henhold til dine lover, ville de ha omkommet i tillegg til meg lenge før, men du ga dem frist. Vil du ødelegge oss alle for det noen tåpelige mennesker blant oss har gjort? Jeg tror at jordskjelvet var ikke for vår destruksjon. Det var bare for å se om vi hadde kapasitet til å tåle naturkatastrofer. Slike anledninger er svært kritiske. De som ikke reflekterer over dem går seg vill og de som tenker over dem går rett. Du er vår beskytter, så beskytt oss og skjenke dine velsignelser på oss, siden Du er den beste av alle. "
156.
”Og bestemme hva som er bra for oss i denne verden, samt det som er bra for oss i verden som kommer, for vi har vendt oss mot deg” (92:55). Allah svarte: "Vå refselse faller på dem som avviser disse lovene, men Vår velsignelse omfavner alle ting, men skjenkes kun dem som holder seg til Våre lover og gir progress, og kort sagt, tror på sannheten av åpenbaringen Min."
157.
Dette ble sagt til Moses, men nå vil Allahs gunst bli skjenket dem som følger folkets profet (29:48) som de finner nevnt i Toraen og Bibelen, og som er med dem nå. Han vil pålegge det som er galt i henhold til Koranen og erklære alle gode ting som lovlige og alle andre ting som forbudt (6:146, 5:3-4). Han skal løfte byrdene som menneskeheten stønner under og sette dem fri fra lenkene som binder dem. De som vil tro på denne Rasool, støtter ham mot hans motstandere, hjelper ham i hans oppgave og følger lys av Koranen som har blitt åpenbart for ham. Det er disse som vil være vellykket og velstående.
(Kunngjøring av Koranens bestemmelsen er dødssignal for alle typer undertrykkelser. Disse gir ikke noen myndighet eller rett til enhver person å underlegge seg en annen (3:78). Det napper vekk alle kilder til næring fra dem som drar nytte av disse som blir deres herrer (43:51, 79:24). Disse reglene bryter lenker av eldgamle tro (2:170, 43:22-23). Disse avduker svikefulle karakteristikker av munker og prester, og deretter lar deres tilhengere ta egne avgjørelser. (9:31-34). Det drar opp hele systemet av kapitalismen med roten (9:34-35).)
158.
(Du Muhammed) si: "menneskeheten, jeg er Allahs Rasool sendt til dere. Jeg er Rasool av den Allah og Hans herredømme omfatter hele universet, og som Han alene har autoritet over. Allah gir liv og fører til døden etter Hans konsekvens lov. Tro derfor på Ham og i hans Rasool. Denne profeten da folket som også tror på Allah og hans åpenbaring. Dere bør følge ham slik at dere kan bli veiledet riktig."
159.
Som allerede nevnt, ble en tilsvarende kode av lover gitt til Moses, og det var en gruppe mennesker blant hans folk som veiledet andre langs veien til sannhet og rettferdighet, utlevert i henhold til disse lovene (4:55-48, 7:181, 38:26 ).
160.
Bani-Isr’ael ble inndelt i tolv stammer for å danne enkelte samfunn. Da de ble konfrontert med mangel på vann, veiledet Vi Moses til stedet hvor vannkilder lå skjult. Han nådde det stedet med sitt folk, fjernet jorden fra klippene og derfra, ikke en eller to, men tolv kilder rant videre. Han tildelte en kilde til hver stamme (2:60). De var skygget av tunge skyer og spiste deilig mat, kjøtt av fugl og manna (2:57). Da sa Jeg: "ta del i de gode tingene som Jeg har til rådighet for dere som næring." (Selv da fulgte de ikke Mine lover). Allah gjorde dem aldri noe urett, men de forårsaket urett mot seg selv.
161.
(Dere Bani-Isr'ael) Vi hadde, som nevnt tidligere (2:58) forventet at dere skulle leve i dette landet (Palestina) vellykket (5:21) og kunne bruke midlene fra naturen som og når dere valgte, så lenge dere fulgte Våre lover. Dermed ville dere ikke bare ha vært beskyttet mot dårlige virkninger av urett begått av dere tidligere, men deres suksess ville også ha blitt ytterligere forbedret.
162.
Men dere foretrakk et liv i enkelhet og dvale overfor til en kamp og disiplin, og dermed avvek dere fra stien åpenbart av Oss. Som et resultat mistet dere deres styrke og mot (2:59, 5:22-24)
163.
Du Rasool, spør dem om byen som stod ved havet hvor fisken kom til vannflaten når dens borgere observerte loven av Allah (2:65, 4:154, 5:60, 16:124). Dermed satte Vi dem på prøve ved hjelp av deres egne skammelig gjerninger.
164.
En gruppe blant innbyggerne advarte dem som ikke overholdt Allahs lover (7:159), mens noen sa til denne gruppen at det var nytteløst å anstrenge seg, for de er som bestemt på selvødeleggelse. De tidligere sa: "Vi gjør dette for å frikjenne oss fra en hvilken som helst ansvar for forsømmelse av plikt til Allah, og i håp om at de kunne muligens avstå fra feile gjerninger." (6:70, 15:6).
165.
Da de på feil side ignorerte advarselen, ble en streng straff påført dem for alle deres synder, men de som formanet dem ble reddet.
166.
Da de arrogant fortsatte å gjøre det som var forbudt, nedverdiget de deres menneskelighet og ble heller gjenstand for latterliggjøring og hån (2:65, 4:47).
167.
Du Rasool, din forsørger hadde erklært til Moses gjennom åpenbaring at dersom Bani-Isr’ael ikke avsto fra sine feilgjerninger, ville Han pålegge dem bånd som ville undertrykke dem lenge. Din forsørger er rask i å gi dom, men gir angrefrist slik at de som ønsker, kan bøte.
168.
Det første resultatet av deres vedvarende feil var i diaspora. Enkelte grupper blant dem handlet rettferdig. Motgang og velstand kom til dem i stadier slik at de kunne gå tilbake til Allahs lover.
169-170
De som kom etter dem, arvet boken som har mål å fange verdiløse ting i denne passerte verden. De bedro seg selv til å tro at de ville bli tilgitt og fortsatte å bytte den åpenbaring for usle gevinster. Ville noen ha spurt dem om de ikke hadde gjort en pakt om å si annet enn sannheten om Allah? Studerer de ikke boka der det ble skrevet at de som lever rettferdig vil oppholde seg med større status enn det noen andre har oppnådd? Kan de ikke innse den enkle sannheten at tilholdsstedet i den neste verden er for de som holder fast i boka (over alle regler) og etablerer dets velferdssystem? Deres rette handlinger vil ikke gå u belønnet.
171.
Husk denne hendelsen i historien av Bani-Isr’ael da det var et fjell på ryggen deres (2:63) som en risting baldakin. De var livredde. Vi fortalte dem at de ikke trengte å være redde for naturfenomener. Hold fast i Boka og husk det som er oppgitt der og dere vil være sikre fra alle farer.
172.
Menneskehetens historie viser at til tross for ulike alvorlige ulykker som kunne ha eliminert dem fra jorden, har den menneskelige rasen levd videre. Dette er et klart bevis på at Allahs program for opprettelse og velferd er i kontinuerlig drift. Jeg har fortalt denne historien, slik at mennesket ikke kan si på dommedagen, at de ikke var klar over det.
173.
Eller at de skulle si at de hadde satt opp jevnlige til Allah fordi deres forfedre hadde gjort det, og burde derfor ikke bli straffet for feilene av deres forfedre.
174.
Dermed gjør Vi Våre lover klare, slik at dere kan gå tilbake til den rette veien.
175-177
Det som har blitt nevnt ovenfor om tidligere nasjoner, er utarbeidet som hjelpende eksempler. Det var en gang et menneske som oppnådde velstand ved å følge Allahs lover. Deretter forkastet han disse lovene slik en slange forkaster huden den ikke lenger trenger eller savner. Han ble forfulgt av sine basis ønsker og ble en av dem som feilet. Vi ønsket at han skulle bli hevet til himmelhøyder ved tilslutning til Våre lover, men ved å følge sine ønsker sank han til det laveste nivået og klamret seg til det. Han kan sammenlignes med en hund som ville la tungen henge for å puste hvis den ble angrepet, og også hvis det ikke skulle bli det. Med andre ord, begjær av et slikt menneske er umettelig, uansett omstendigheter. Slik er tilstanden til de som erklærer våre lover for å være falske. Du Rasool, fortell denne historien til dem slik at de kan reflektere over det og se hvor ynkelig og ødeleggende denne tilstanden til de som avviser Våre lover er.
178.
Noter dette! Banen vist av Allah er stien som fører til livets velsignelser og de som går seg vill, ødelegger seg selv.
179.
Du vil se mange blant både ukjente og kjente mennesker som er bestemt for Jahannam for de har fått evnen til å tenke, se og høre, men de bruker dem ikke (for å gripe sannheten). De er akkurat som dyr - og opptil verre. De forstår seg ikke på lovgivningen av Allah. Dette er folk som vil ha sitt oppholdt i Jahannam (7:198, 10:42-43, 47:16, 67:10)
180.
Til å transformere livet fra den av Jahannam til den av Jannat, må man innprente egenskapene som reflekterer Allahs attributter i seg selv, så langt det lar seg gjøre. Dere troende, hold dere på avstand fra dem som går til det ekstreme i å simulere noen av de guddommelige egenskaper. Det er snart tid for at slike mennesker møter konsekvenser av deres handinger.
181.
Som tidligere nevnt (7:159), blant dem Vi har skapt finnes det noen som veileder andre bra og dispenserer rettferdighet i henhold til Allahs lov.
182-183.
De som forkaster Allahs lover, vil ikke motta straff umiddelbart, men blir ført mot den gradvis gjennom måter de ikke oppfatter. Dette er i henhold til angrefristen deres, for ellers er grepet av Var konsekvens lov uunngåelig (21:11-14).
184.
Bakgrunnen for deres avvisning av sannheten er at disse menneskene ikke reflekterer. Hvis de bare hadde tenkt, ville det blitt så tydelig klart for dem at det ikke er galskap i deres følgemann (34:36). Han er kun en anskuelig advarer.
185.
Hvis de reflektert over hvordan Våre lover opererer i himmelen og jorden, og andre ting som er skapt av Allah, ville de ha konkludert med at de som forholder seg til Allahs lover, lever og blomstrer, mens de som ikke gjør det, blir med tid ført til deres ynkelige ødeleggelse. Spør dem "Hva gjenstår etter dette som skal få dem til å tro?" (45:22).
186.
De som går seg vill finner ingen guide og overlates til virvel av deres troløshet. (2:15)
187.
Du Rasool, de spør deg om når dette forutbestemte tidspunktet vil komme. Si ”kun min Forsørger vet om dette tidspunktet. Min forsørger vil la dette tidspunktet inntreffe i henhold til Hans konsekvens lov (13:36-40). Dets ulykke vil hvile tungt på himmelen og jorden, og kan komme over dere uten forvarsel". De spør deg dette spørsmålet som om du skulle være ivrig på jakt etter svaret. Si at kunnskap om dette tidspunktet er med ingen andre enn Allah, men de fleste forstår ikke dette (27:65, 6:50, 3:178, 11:49, 72:26-27).
188.
Du Rasool fortell dem "Jeg har ikke makt til å ha kontroll over det som kan være nyttig eller sårende for meg personlig. Alt dette er bestemt av Allahs lover. Hvis jeg hadde hatt kjennskap til det ukjente, så kunne jeg ha samlet på mye som var bra for meg og sørget for at ingen ulykke kunne ramme meg. Jeg er kun en advarer og beskriver av glade budskap til dem som tror på Allahs lover".
189.
Fortell disse menneskene at Allah er den som igangsatte etableringen med et enkelt liv-celle som delte se i to deler, en mannlig og den andre kvinnelig (4:1) for at ektefellene kunne leve sammen i gjensidig komfort. Når han dekker henne, begynner unnfangelse og kvinnen (i begynnelsen) går rundt å bærer en lett byrde (Embryonale stadiet). Når belastningen blir tung (foster stadiet), ber ektefellene til Allah: "Hvis du gir oss et friskt barn vil vi for sikkert være takknemlige ovenfor deg."
190.
Men når Han gir dem et sunt barn tilbyr de deres takk til også andre enn Allah. Men Allah er høyt over alle dem som Han blir assosiert med.
191-192
Har de forbundet Allah med dem som ikke kan skape noe men er selv skapt, og som ikke har makt til å engang hjelpe seg selv, enn si andre?
193.
Til tross for disse klare argumenter, hvis du kaller dem til rett vei, vil de ikke følge deg. Du vil ikke bli holdt ansvarlig om de svarer på ditt kall eller ikke. Du er ikke forpliktet til å få dem til å følge den rette veien.
194.
Si til dem: "Dem som dere likestiller med Allah er mennesker som dere selv. Hvis dere mener at de har noen overnaturlige krefter så kall på dem og se om de svarer og oppfyller deres ønsker."
195.
Ikke bare at disse mennesker setter opp andre mennesker som likestilte til Allah, men også idoler som ikke har noen føtter å gå med, ingen hender å holde noe med, ingen øyne å se med og ingen ører å høre med. Si til dem, "Kall på såkalte likestilte til Allah og gjør hva dere måtte ønske. Ikke gi meg noe oppmerksomhet vent på resultatet. "
196-197.
Fortell dem "Jeg utfordrer dere i den faste overbevisning at Allah som har gitt meg denne boken er min beskytter, og Han er beskytter av alle rettskafne mennesker. Men de som dere kaller på foruten Allah kan ikke hjelpe dere, siden de ikke har evnen til å hjelpe seg selv engang."
198.
Hvis du kaller på disse menneskene til rett vei, de vil ikke høre på dine kall. Tilsynelatende ser de på deg, men tankene er andre steder (10:42-43, 47:16).
199.
Praksiser overbærenhet, forman dem til å gjøre det som er rett og vend deg bort fra dem som ikke bryr seg.
200.
Hvis noen av deres ledere skulle provosere deg så søk beskyttelse i lovverket av Allah som hører og vet (16:98).
201.
Når en ond tanke er lagt til dem av motstandere, vil opprettholdere umiddelbart husker Allahs Lover og saken blir straks klart for dem.
202.
På den andre siden vil de som ikke søker hjelp fra de guddommelige lover, ikke bli klar over ødeleggelser som de er på vei mot. Selv om de får en liten følelse av det, så lar de deres brødre fortsette mot den onde veien. De gjør ingen innsats for å bedre situasjonen.(35:51-57, 41:25, 43:36-38, 50:23-28).
203.
Du Rasool, de går så langt som å tilby kompromiss dersom du bringer frem et vers etter deres smak (10:15, 11:13, 17:74, 68:9). Når du forteller dem at Allah ikke vil åpenbare et slikt vers, skaper de om hvorfor du ikke ta gjøre de selv? Fortell dem: ”Jeg bare følger det som er åpenbart til meg av min forsørger, og denne åpenbaringen er belysning av Ham og er en veiledning og velsignelse for dem som tror på det."
204-205.
Dere troende, når Koranen leses opp, lytt nøye etter i taushet, slik at dere kan motta Allahs velsignelse. Men tro ikke at dette er alt som kreves av dere. Hold Allahs lover i tankene dag og natt, og overhold dem i ydmykhet fra dypet av deres hjerter, uten å heve stemmen (6:63, 7:55). La dem aldri bli ukjent noen gang.
206.
De som adlyder, handler sakte, uten arroganse, og prøver deres ytterste for å fullføre Allahs program med all oppriktighet. De bøyer seg kun foran Allah og ingen andre.
***
