MAFHOUM ul QURAN

 

Surah 37: As-Sâffât

 

1.

Grupper av etterstreber som står klare til å forsvare det guddommelige samfunnssystemet.

 

2.

Og de som er betrodd av statlig myndighet av det guddommelige direktivet, og som holder ugagnmakere fra å bryte loven.

 

3.

Og andre troende som følger Koranens lære.

 

4.

Eksistensen av alle disse er et levende bevis på virkeligheten, at kommando og kontroll ligger kun hos Allah. Alle mennesker bør derfor adlyde kun Ham.

 

5.

Disse er tegn til lydighet til Gud, som kontrollerer loven av velferd som er operativ i hele universet (70:40). Hans velferdsordninger inkluderer ikke kun næring og fysisk utvikling, men også veiledning til hele menneskeheten i form av alle kilder til menneskelig kunnskap, i tillegg til det som kommer fra guddommelig veiledning.

 

6.

(Som nevnt i vers 15:16-18) Disse menneskene hevder at deres astrologer og prester kan også fortelle om ting som er tilsvarende det som budbringeren hevder til å være fra Allah. Men virkeligheten av stjernene er at de ikke er annet enn kosmiske organer i verdensrommet, som ser tiltrekkende ut på grunn av deres lysstyrke.

 

7.

Og Vi har holdt dem trygge fra alle destruktive elementer. (Dette er realiteten av disse stjernene, i motsetning til det deres prester påstår, altså at de kontrollerer menneskelig skjebne. Prestene bruker dem derfor til å forutsi fremtiden og mulige menneskelige tanker. De påstår at kilden til budbringerens åpenbaring og kunnskap til prestene kommer i fra samme kilde. Dette er feil.)

 

8 -9.

Deres prester og astrologer bare gjetter. Det guddommelige nivået der standarder og lover blir laget, kan ikke nås av dem. Menneskelig gjetting blir drevet tilbake og skjøvet vekk fra alle kanter. Det guddommelige stadiet er utenfor grensene for menneskets intellekt. Folk som er involvert i slik overtro kan aldri finne fremgang i det praktiske livet. For dem er det evig lidelse og straff (15:18, 26:212, 67:5, 72:8-9.)

 

10.

Selvfølgelig kan noe av det de forutsier gå i oppfyllelse, men dette er enten ved en tilfeldighet eller ved ren gjetting. Slike ting ble antatt til å være åndelig oppnåelse den gang folk levde i middelalderen, og ikke hadde nok kunnskap. Men etter denne åpenbaring av guddommelig veiledning, er det ikke rom for det. Hver en gjetning eller forutsigelse kan kun bli fulgt til den blir oppfordret av kunnskap og logikk.

 

11.

Spør folk som tror at menneskets skjebne er under innflytelse av stjernene dette: Når det gjelder skapelsen, kan disse inerte massene (som ikke har noen beslutningsmyndighet) ha mer makt enn mennesket, som vi har utstyrt med intellekt og diskresjon? Alle disse planetene er kun masser av partikler som er festet sammen, mens menneskers liv har gått gjennom utallige stadier av utviklingen (32:7).

 

12.

Mens du er overrasket (av deres dumhet, at til tross for å være overlegne mennesker, anser de seg selv til å være under innflytelse av stjerner, og har overtro på disse astrologene), håner de deg. (Så hvordan kan saker basert på kunnskap og visdom nytte dem?)

 

13.

Det er derfor, at når du presenterer Koranen til dem (som er all visdom og kunnskap), tar de den ikke på alvor.

 

14.

Det er ikke alt. De velger et vers og deretter henvender de seg til andre mennesker, så også de kan bli med i deres hån.

 

15.

(Og når du ber dem huske på at det er et annet liv som fortsetter etter døden) sier de skarpt, "Dette er absolutt løgn." Og de sier:

 

16-17.

"Hvordan er det mulig at vi ville bli hevet igjen etter at vi dør og vårt kjøtt og blod ville bli til støv og bare skjelettet ville forbli? Og ikke bare oss! Selv våre forfedre (som døde århundrer siden)? (36:78; 75:3)

 

18.

Fortell dem at dette vil for sikkert skje. (Men for å se resultatene av deres gjerninger, trenger du ikke å vente til det nye livet etter døden! Prosessen med gjengjeldelse starter allerede her i dette livet.) Du vil snart se hvor mye de vil bli ydmyket.

 

19.

Bare én enkel angrep ville være nok for dette formålet. De vil bli sjokkert over å se hvordan det ville sette en stopper for deres opprør.

 

20.

Og de vil si: "Endelig har vår ende kommet. Dette er den samme Dagen av regnskap som vi ble advart mot."

 

21.

De vil bli fortalt, "Ja, dette er selve dagen dere pleide å fornekte. På denne dagen vil alt bli sortert ut."

 

22.

(For å konfrontere dem nå) Samle alle disse menneskene som pleide å hengi seg til undertrykkelsen med deres støttespillere (og ledsagere), så vel som de som de betraktet og adlød som deres herrer (som de likestilte med Gud).

 

23.

Og etter å ha samlet dem, ta dem til Jahannam av undergang og ødeleggelse.

 

24.

Men hold på dem en stund, fordi de må stilles noen spørsmål.

 

25.

De vil bli spurt, "(Tidligere pleide dere å snakke mye. Hva har skjedd nå?) Hvorfor hjelper dere ikke hverandre?"

 

26.

De vil ikke kunne svare, og deres øyne og hode vil senke seg i underkastelse.

 

27.

De vil heller konfrontere hverandre og stille spørsmål.

 

28.

Tilhengere blant dem vil si (til deres ledere), "Dere er de skyldige som pleide å komme til oss med all styrke og makt, og stoppet oss fra å følge den rette veien!"

 

29.

De vil svare: "Dette er feil. Dere var ikke selv interessert i å akseptere sannheten.

 

30.

"Vi hadde ingen kontroll eller makt til å holde dere vekk fra den rette veien. Det var dere selv som åpent vedtok en opprørsk kurs. Nå prøver dere å belaste oss for deres egne valg?

 

31-32.

"Vår eneste feil var at da vi så dere forlate den rette veien i fordel for den gale, inviterte vi dere for å slå følge med oss, som allerede var på feil kurs (siden vi ønsket å få med oss så mange det var mulig). Dermed har vi ført dere vill. "Nå har konsekvensloven konfrontert alle av oss, som en sterk realitet. Vi må smake på straffen (og det er ikke mulig å flykte fra den)."

 

33.

Så på denne dagen, vil alle ledere og deres tilhengere ha en felles lidelse (14:21, 33:67, 34:32, 40:47).

 

34.

Slik behandling er ikke begrenset til kun disse menneskene. Vår konsekvenslov gjør opp tilsvarende med alle skyldige.

 

35.

Dette er de skyldige som hånet i arroganse da de ble fortalt, "Det er ingen annen myndighet enn Allahs, og lydighet til noen andre er ikke tillatt."

 

36.

De sa, "Skal vi gi opp vår guddommer og ledere kun fordi en gal dikter sier det?"

 

37.

Vår budbringer er verken en poet eller en gal person. Han har fremlagt en pålitelig kode av livet foran dere, som er basert på absolutt virkelighet og sannhet. Den vil bevise sannheten av alle meldinger fremlagt av tidligere budbringere. Den bekrefter deres sanne lære.

 

38.

Fortell dem, "Dere er i ferd med å smake en svært alvorlig straff.

 

39.

Og denne straffen har ikke kommet uten grunn. Dette er en naturlig følge av deres egne gjerninger."

 

40.

I motsetning var det andre av Våre trofaste, som skilte seg fra deres flokk, så de kunne lede deres liv i henhold til guddommelig veiledning, et annet sted.

 

41.

De vil ha alle bekvemmeligheter og velsignelser av livet, som er godt kjent, og som ofte har blit lovet i Koranen.

 

42.

Alle disse skal være gode resultater av deres harde arbeid. Slike mennesker som mottar disse, vil være svært verdige og ærefulle.

 

43-44.

De skal sitte i hager av glede og lykke, og være vendt mot hverandre uten diskriminering.

 

45.

Der skal de bli servert kopper med kjølt og hyggelig drikke fra ustoppelige strømmende kilder som vil finnes alle steder.

 

46.

Disse drikkene vil være deilige og klare som hvit snø.

 

47.

De vil heller ikke ha bivirkninger som sløvhet av sansene, og ikke vil dette redusere smak og aroma (56:19).

 

48-49.

Et slikt liv skal ikke være begrenset til kun menn, men også kvinner skal dele den. Kvinner med de vakreste og mest beskjedne øyne. Med andre ord, ved siden av å ha fysiske skjønnhet vil de bli en legemliggjøring av dyd og anstendighet. Slik skal et  samfunn være.

 

50.

De vil nyte hverandres samtaler med full oppmerksomhet.

 

51-53.

En av dem vil si, "Jeg hadde en ledsager som pleide å spørre meg: Er du også en av dem som tror på sannheten i meldingen som sa at etter vår død, da våre kropper blir til støv og bein, vil vi igjen bli hevet til liv? Vil dette skje slik at kan få vår dom? "

 

54.

Den andre ville svare, "Bare ta en titt på denne siden."

 

55.

Der vil han kunne se at den samme personen er midt i flammende ild av Jahannam.

 

56.

På å se ham der, ville han utbryte, "Ved Gud! Du hadde ikke lagt igjen ugjort for å ødelegge meg også!

 

57.

"For hadde det ikke vært for nåden av min Forsørger, og hadde jeg ikke tatt til den rette vei, ville også jeg ha vært blant dem som er midt i den flammende ilden.

 

58-59.

"Takket være Allah trenger vi ikke å dø igjen. Døden som skulle komme har allerede kommet, og vi vil ikke bli påført noe straff.

 

60.

Dette er virkelig en stor prestasjon for oss, og vi har blitt velsignet med våre høyeste ønsker ".

 

61.

(Du budbringer, fortell disse menneskene at) Enhver person må jobbe og strebe etter slike prestasjoner og lykke.

 

62.

Også spør dem, "Hvilke er bedre, næring beskrevet ovenfor eller rikdom og gods oppnådd gjennom undertrykkelse og grusomhet og som senere blir en forferdelig byrde for mennesket? (17:60 44:44; 56:45).

 

63.

Husk alltid at rikdom er innsamlet ved hjelp av undertrykkelse og grusomhet, som til slutt blir straffens grunnlag for mennesket.

 

64.

Det er som det onde treet som aldri kan bære frukt, og som vokser helt fra roten av Jahannam. (Ved å spise fra dette treet får mennesket ødelagt sine evner, og videre evolusjon og utvikling blir blokkert.)

 

65.

Dens grener er (frastøtende) som hodet på en dødelig kobra (full av gift), og lederne for opprørske og diktatoriske mennesker (som er fulle av overlegenhet og hat mot andre).

 

66.

Man kan spise fra det ved å fylle ens mage (som er det fysiske behovet hos mennesker, men utviklingen av hans personlighet stopper ~ 37:68).

 

67.

Videre vil de bli gitt urent kokende vann. (I stedet for å slukke tørsten, vil dette varme vannet forverre den. Vannet i seg selv vil ikke være ren siden den skal blandes med alle typer forurensninger.)

 

68.

Som et resultat av alles innsats (som er full av svik og undertrykking), blir videre vekst av deres personlighet stoppet, og de fører en forferdelig og elendig liv.

 

69.

Slik er livet til de som er imot sannferdighet. En annen uheldig side ved dette dilemmaet er at de ikke vedtar denne måten av seg selv, men bare følger deres forfedre som hadde kommet på avveier.

 

70.

De følger i fotsporene til sine forgjengere, med øynene lukket. (De stopper ikke engang for å tenke på hvor de skal.)

 

71.

Deres holdning er ikke noe nytt, men i likhet med de fleste av tidligere nasjoner som også gikk seg vill på samme måte.

 

72.

Vi hadde sendt Våre sendebud til dem for å advare dem mot konsekvensene av deres feilaktige måter.

 

73.

Dere kan selv se sluttresultatet av dem som ble grundig advart (men som valgte å ikke vurdere det).

 

74.

Samtidig se på Allahs hengivne og oppriktige folk, som forlot slike folk og fulgte rett kurs. De endte med svært hyggelige opplevelser.

 

75.

For eksempel ta historien av Noah som kalte oss mot undertrykkende og opprørske krefter. Hele verden så hvordan Vi svarte på hans oppfordring.

 

76.

Og vi reddet ham og hans ledsagere fra den forferdelige ulykken (som druknet resten av hans nasjon).

 

77.

Alle hans motstandere ble ødelagt, men bare hans tilhengere overlevde.

 

78.

Og blant de framtidige generasjoner, ble han husket som aller nådig og med respekt.

 

79.

(Dermed) i fellesskap av nasjoner, oppnådde Noah status av en budbringer av fred og ro.

 

80.

Dette er ikke begrenset til Noah. Vi skjenket slikt ære og posisjon til alle de som ledet deres liv i henhold til Våre lover. Dette var faktisk et resultat av deres egne gjerninger.

 

81.

Hør igjen. Noah forble trygg og i fred fordi han hadde implisitt tro på sannheten av Våre lover.

 

82.

Og hans motstandere druknet fordi de motsatte seg ham og trodde aldri på noe av det han sa. (Om de hadde trodd han da han skulle lage arken foran dem, kunne de ha lett innsett at ulykken vil komme og at de burte finne noen måter å beskytte seg på. Tvert imot, hånet de ham og gjorde narr av alt han sa.)

 

83.

Blant dem som fulgte hans måter var Abraham.

 

84.

Å holde seg vekk fra påvirkning av sine omgivelser og familiemedlemmer, vendte han til sin Forsørger med et mottakelig hjerte, et hjerte som ville bøye seg for det rette og sannheten, uten å nøle.

 

85.

(Han ignorerte all slags opposisjon) Helt oppriktig, spurte han sin far og hans nasjon om den virkelige stillingen av alle gudene og himmellegemene som de tilba (inkludert deres konge som de forgudet).

 

86.

"Disse objektene som dere tar som guder er falske, og dere bukker foran dem i stedet for den virkelige Guden (Allah).

 

87.

"For en feilaktig og dårlig bilde dere har dannet om Ham, som faktisk er oppfinneren og opprettholderen av universet."

 

88.

Som nasjon pleide de også å tilbe stjernene. Abraham tenkte om virkeligheten av stjerner og forklarte hans folk grunnen til at de ikke skulle vurdere disse objektene verdig tilbedelse.

 

89.

Så sa han, "Hvordan kan jeg vurdere dem som mine guder? Jeg blir faktisk kvalm av holdningen deres." (6:78;. 60:4)

 

90.

Folk kunne ikke gi noe svar på Abrahams argumenter. Men de var uvillige til å forlate sine guddommer, og derfor vendte de ham ryggen og gikk bort.

 

91.

For å eksponere deres gale overbevisning, adopterte han en annen måte. I nærvær av dem, spurte han deres guder, "Det er så mange matvarer liggende foran dere, då hvorfor spiser dere ikke?"

 

92.

"Og disse folk ber til dere, og vil ha deres ønsker oppfylt. Hva er galt med dere at dere ikke svarer dem tilbake?"

 

93.

En gang da han fikk en mulighet, kom han til disse idolene og knuste dem alle (21:60).

 

94.

Når de andre så dette, stormet de mot ham i raseri.

 

95.

Uten å være lei seg eller overveldet av deres sinne, forble han rolig og fortalte dem, "Bare tenk på dette. Hvor irrasjonelt er det at dere tilber disse avgudene som dere former med deres egne hender!

 

96.

"I motsetning til dem, har vi den virkelige Guden, som ikke bare har skapt dere, men også alle steinene som dere skårer deres avguder ut av."

 

97.

Da de ikke hadde svar på hans argumenter, planla de å gjøre seg ferdig med ham, en gang for alle, med litt ond taktikk. (De konsulterte hverandre og bestemte at den eneste måten å bli kvitt han, ville være å bygge en struktur og kaste ham inn i det, og dermed tenne ild i den, men gjøre dette diskre og ikke offentlig.)

 

98.

Kort sagt, så ønsket de å fortsette med denne planen mot ham, men Vi frustrerte deres plan og ydmyket dem.

 

99.

Dermed flyttet han i fra dette stedet, i det han sa "Sannelig skal jeg heller gå andre steder for min Forsørger. Han vil sikkert veilede meg til et samfunn som vil være mottakelig for etableringen av det guddommelige systemet". (Migrering av hver budbringer har som hensikt i å oppnå dette målet. Dette er hva som menes når en budbringer sier "Jeg går mot min Forsørger" ~ 29:26.)

 

100.

(Dermed flyttet Abraham til Syria, hvor hans oppdrag ble en stor suksess. Men han var alene.) Han ba: "min Forsørger, velsigne meg med et avkom som ville være verdig menneskelig respekt."

 

101.

Så ga Vi ham det glade budskapet av en sønn som (foruten andre kvaliteter) ville være tålmodig og full av energi.

 

102.

Da sønnen vokste opp var han i stand til å gjengi bidrag til faren sin. En dag sa faren til ham: "min sønn. Jeg så i drømmen min at jeg slaktet deg. Tenk på det med alvor og la meg vite dine synspunkter." Sønnen fortalte faren, "min far. Du bør gjennomføre hvert direktiv fra den Allmektige. Hvis du tror det er hans direktiv og kommando, så bør du deretter gå videre med det og slakte meg. Du vil finne meg standhaftig, for hvis Allah allmektige kommanderer, bør det ikke være noen nøling i utførelsen."

 

103.

(Abraham tok drømmen for å være Allmektiges kommando, og gjorde seg forberedt til å slakte sønnen.) Både far og sønn gjorde seg klare og Abraham la sin sønn ned, nedbrutt, i hans tempel.

 

104-105.

 

Vi fjernet umiddelbart denne tanken fra Abrahams sinn og ropte til ham, Du Abraham! Du vurderer din drøm som Allahs kommando og legger din sønn ned for å slakte ham! Dette var ikke vår kommando, men bare en drøm av deg. Derfor har Vi frelst deg og din sønn fra dette. Vi har gjort dette fordi vi holder de som leder deres liv i henhold til guddommelig veiledning, trygg fra slike uhell.

 

106.

Dette var faktisk en klar og særpreget belønning som ble gitt til Abraham.

 

107.

Når det gjaldt sønnen, så reddet Vi ham for en langt større og enorm offer. (Denne store offer viser til det faktum at i stedet for å holde hans lederskap begrenset til Syria, gjorde Vi ham til forvalter av Vårt Hus Kaba, som var plassert i et øde sted, langt borte i Arabia og som måtte bli sentrum og samlestedet for alle de som trodde på enheten av Gud i hele verden. ~ 14:37.)

 

108.

Offeret som Abraham ville gi, ville ha forblitt begrenset til hans sønn (Ishmail), men den virkelige "ofring" for hvilke Vi reddet ham (forvaltningen av Kaba) ville fortsette for ettertid (selv etter Ishmail).

 

109.

På denne måten fortsatte Abraham å motta velsignelser og hilsener, selv etter hams tid.

 

110.

Dette fordi han ledet sitt liv i en balansert og rettferdig måte, i samsvar med Våre lover. Og den som fører sitt liv på denne måten vil få de samme resultatene.

 

111.

Han var virkelig en av våre tjenere som hadde stor tro på sannheten av Våre lover.

 

112.

Og vi hadde også gitt ham den gode nyheten av (hans andre sønn) Isak, en budbringer som var blant dem som reformerer.

 

113.

Så spredde Vi Våre velsignelser over Abraham og Isak og blant deres etterkommere. Dermed var det noen som ledet rettferdige liv, mens andre kom på avveier og begikk åpen aggresjon på seg selv. 

 

114.

Og blant dem var Bani-Israel, som vi skjenket Våre tjenester og velsignelser på via Moses og Aron.

 

115.

Og reddet dem og deres nasjon fra en kjempestor katastrofe.

 

116.

Vi hjalp dem slik at de til slutt overmannet Faraos nasjon.

 

117.

Og Vi gav dem begge (Moses og Aron) en guddommelig Bok som skilte mellom rett og galt,

 

118.

Den ledet dem mot rett og balansert livsstil,

 

119.

Og gjorde deres historie verdig til å bli minnet for kommende generasjoner.

 

120.

Fred og velsignelser være med Moses og Aron.

 

121.

I likhet med dette, skjenker Vi Våre velsignelser til alle som lever deres liv på en balansert og rettferdig måte.

 

122.

For sikkert var begge disse Våre troende tjenere.

 

123.

Elias var også en av våre budbringere.

 

124.

Han spurte sitt folk, "ønsker ikke dere å bli frelst fra de destruktive resultatene av å lede et feilaktig liv?

 

125.

"Dere tilber Baal (en guddom), instedet for Gud som er den beste av skaperne.

 

126.

"Denne Guden som ikke bare er deres Forsørger, men også Forsørgeren av deres forfedre."

 

127.

(Derfor inviterte han sin nasjon mot den rette veien.) Men de motsatte seg ham. Som et resultat av deres feilaktige levemåte, ble de straffet.

 

128.

Unntatt de som skilte seg fra dem og fulgte Elias sine instrukser.

 

129.

Vi har lagt fram denne historiske episoden av Elias for å tjene som en formaning, og en kilde til veiledning for fremtidige generasjoner,

 

130.

Han var også en budbringer av fred og ro.

 

131.

Dette er måten Vår på å belønne dem som lever balansert og rettferdig.

 

132.

Han var faktisk blant Våre tjenere som hadde stor tro på sannheten av Våre lover.

 

133.

Tilsvarende var også Lot en av våre budbringere,

 

134.

Vi reddet ham og alle hans tilhengere fra en stor lidelse (som hans nasjon sto ovenfor).

 

135-136.

Resten av nasjonen ble ødelagt, inkludert hans kone som var blant dem som ble igjen og ikke gikk med Lot.

 

137-138.

Dere passerer ruiner av deres boliger til daglig. Har dere aldri tenkt på det og prøvd å innse resultatet av dem som opprører seg mot de guddommelige lover?

 

139.

Jonah var også en av Våre budbringere.

 

140.

(Det var en feilbedømmelse på hans del at han fikk panikk på grunn av sterk motstand fra hans folk, og bestemte seg for å forlate før han mottok guddommelig veiledning til å migrere.) Han droppet sin oppgave og dro derfra. Han la seg ut på en fullastet båt sammen med andre, for å krysse elva (21:87).

 

141.

(Dette var ikke et bevisst opprør fra hans side.) Dette steget var derimot, i mot Våre direktiver. Det var på denne måten at en feil oppstod.

 

142.

Båten var overlastet, og dermed sank den. En stor fisk beslagla Jonah i munnen sin. Jonas innså situasjonen og forbannet seg selv (fordi han innså dette som en straff for å ha forlatt sin misjon uten Allahs tillatelse).

 

143-144

Han kjempet hardt deretter og etter mye arbeid, fikk han løsnet grepet av fisken. Hvis han ikke hadde gjort det, og hadde han ikke vært en god svømmer, ville fisken ha svelget ham, og det ville ikke ha vært mulig for ham å komme ut til dommedag.

 

145.

Så kastet Vi ham på land, på en åpen plass (68:49). Men han hadde blitt veldig svak på grunn av anstrengende kamp og frykt.

 

146.

Han hvilte under skyggen av et tre med store blader, hvoretter han følte seg noe bedre.

 

147.

Deretter sendte Vi ham igjen til hans nasjon av over hundre tusen mennesker.

 

148.

Disse menneskene trodde på sannheten av Våre lover og derfor forutsatte Vi å gi dem midler til næring for en bestemt periode. (Disse menneskene ville ha sluttet å tro på Våre lover, men Jonas forhastet seg og forlot dem i ren desperasjon. Gud kommanderer migrasjon kun når det absolutt ikke er en utvei, og når det ikke er sjans for reformering av en nasjon. Å forlate dem for tidlig var Jonas' strategiske feil.)

 

149.

Etter å ha tydelig forklart den endelige skjebnen til disse tidligere nasjoner, kan du spørre din egen nasjon om de også ønsker å følge en slik overtro som deres forfedre gjorde. Enten så ønsker også de å tro at disse gudene er Guds døtre? Denne troen er faktisk basert på uvitenhet. Deres påstand er at om Gud har avkom så er de døtre, mens de selv foretrekker sønner så mye at hvis de hører at deres nyfødt er en datter, snur de seg i skam og sinne ~ 16:58).

 

150.

Når det gjelder deres tro på at Vi skapte engler som kvinner, spør dem om de var tilstedet på det tidspunktet de ble skapt?

 

151.

De bare vet ikke bedre. De dikter opp slike påstander på egenhånd og adopterer det som tro senere.

 

152.

Kan det være større løgn enn påstanden om at Allah har barn?

 

153.

Og at han har foretrukket døtre snarere enn sønner?

 

154.

Slike påstander er absurde! Spør dem om hva som feiler dem siden de uttaler seg slik?

 

155.

Reflekterer de ikke, selv etter at så klare bevis er fremlagt?

 

156.

Eller har de noe myndighet eller bevis for slike useriøse påstander?

 

157.

Og hvis de har slike bevis, be dem om å ta dem med og vise dem frem i boka der de er skrevet. Be dem bevise deres påstander om de mener at de er sanne!

 

158.

Disse menneskene etablerer også et slektskap mellom Ham og alle de usynlige himmelske krefter. (Noen ganger anser de lyn fra himmelen som en guddom og Guds kone, noen ganger ser de skyer som en guddom, og tilknytter dem til Gud, og noen ganger anser de engler som hans døtre) Men alle disse kreftene vet for sikkert at de er stevnet foran ham for å utføre hans kommando, og at de forblir bundet innenfor Hans lover.

 

159.

Uansett så er Allah, den allmektige, langt over overtroen som disse menneskene tillegger ham

 

160.

Og oppriktige og hengivne undersåtter av Gud, har ikke en slik absurd og meningsløs tro.

 

161-162.

Så, dere som er imot! Verken dere eller deres guddommer kan villede disse oppriktige tjenere fra Guds vei.

 

163.

Bare den som ønsker å ta seg til Jahannam, vil gå på avveie.

 

164.

Våre tjenere har en fast overbevisning om at deres plass er bestemt i forhold til deres gjerninger, som er definert og fastsatt av Koranen.

 

165.

De uttaler seg som dette, "Vi har bestemt oss for å forbli klare for etableringen av den guddommelige orden.

 

166.

"Og vi vil fortsette å utføre dette oppdraget gjennom hele livet, og gjøre vårt ytterste for det."

 

167-169.

Disse motstanderne pleide å si, "Hvis bare en bok hadde blitt sendt ned til oss, som de tidligere menneskene, ville også vi ha vært blant dem som viet deres liv til den Allmektige."

 

170.

Men nå som boken er åpenbart, nekter de å anerkjenne den. Dermed vil de meget snart måtte ta konsekvensene.

 

171-172.

Det ble bestemt for lenge siden, og dette er Vår lov, at Våre budbringere som formidler Vårt budskap til folk, vil få Vår støtte.

 

173.

Og at de som forsvarer Våre Deen og er klar til å ofre sine liv, vil til slutt seire over sine motstandere.

 

174.

Så du må bare ignorere dem for nå (og fortsette utdanning og organisering av din egen gruppe)

 

175.

Og hold et våkent øye over dine motstandere (for å se hva de gjør). De vil snart se resultatet av deres opposisjon.

 

176.

Disse menneskene ønsker at Vår straff skal bli fremskyndet for deres overbevisning.

 

177.

De vet faktisk ikke hva de spør etter, men når den kommer til dem, vil det virkelig være en forferdelig morgen for de som har vært tidligere advart.

 

178-179.

Så for nå, bare overse dem og hold en vakt på deres bevegelser. De vil snart se resultatet av deres opposisjon.

 

180.

På den dagen vil de innse at Forsørgeren som har absolutt makt og myndighet, er langt over noe de tillegger ham.

 

181.

Og alle de budbringere som formidler Hans budskap til andre skal være trygge og i fred.

 

182.

Og hele verden vil være vitne til at systemet ordinert av den allmektige Allah, sikrer utvikling av hele universet, som gjør Allah verdig all ros og beundring.